Different forms of rural mobilities, such as everyday travels, commuting practices, business trips, tourism, and short- and long-term migrations, have emerged as a key topic in rural studies. The article discusses the views of second home users in Norway concerning long-term migration to their second home locality as permanent residents. Analysis of large-scale, quantitative material that constitutes a statistical representation of the Norwegian second home population reveals that a preference for translating circular recreational mobility (the use of second homes) into permanent and long-term migration (residency) is widespread among second home users. Further analysis suggests that such rural migration preferences are related more to actors’ everyday life challenges than to amenity and quality-of-life motivations. As a consequence of these findings, the author suggests that rural municipalities attempting to attract second home users into becoming permanent residents need to reorient their policies. Norsk geografisk Tidsskrift – Norwegian Journal of Geography. DOI: 10.1080/00291951.2015.1040832
In the wake of the EU enlargements in 2004 and 2007, large numbers of migrant workers from Eastern Europe in-migrated to the Western European countryside. In this paper I discuss how these migration streams in important ways challenge the dominant perspectives in contemporary rural studies, in particular their focus on lifestyle-related rural in-migration, on the post-productivist character of the countryside, and on the social constructions of the rural as idyllic space. These perspectives are examined based on qualitative material from in-depth interviews with 54 migrant workers in the Norwegian agricultural industry. These migrants’ everyday experiences in the rural West add important nuance to the dominant scholarly images of rural idylls and dullness, descriptions of rural communities as less marked by class structures than urban regions, and traditionalist presentations of rural social life and communities. European Countryside 6.(4): 327-346
Dominating strands within the research literature on second homes explain social conflicts between rural hosting and visiting second home populations by describing their differing perspectives on rural development. Such presentations suggest that locals are likely to welcome new developments in order to enhance the economic viability of their rural communities, whereas second home owners advocate conservation of the rural idyll that attracted them in the first place. In this paper, we argue that these simplified differences conceptualised in the contemporary second home research literature are faulty. By analysing 42 qualitative in-depth interviews with second home owners and locals in four Norwegian municipalities, we demonstrate how both locals and second home owners are protective of their rural idyll and, at the very same time, open to rural development. More exactly, locals and second home owners alike generally welcome new activities only when they do not take place in their own vicinity. As such, both categories' interests reflect a “Not in my backyard” (NIMBY) line of logic. Hence, we argue that the major lines of conflict concerning land use in second home municipalities do not run between locals and visitors but between those initiating different kinds of new developments and those appreciating the hitherto existing qualities and appearance of the areas of development localisation. Nevertheless, the influx of second home owners is still influencing the potential for land use conflicts due to the high number of actors present in the same location. In effect, crowding a rural area with second home developments generates more “backyards” and thus guardians of these. Journal of Rural Studies 30 (1): 41-51
- Johan Fredrik Rye
- Joanna Andrzejewska
In recent decades, theories of transnationalism have emerged as key perspectives for analysis of international migration. Drawing on Glorius and Friedrich’s (2006) model of transnationalism, the paper analyses the case of migrant farm labour in rural Norway and demonstrates how the social context of migrants’ work influences their building of various kinds of social-capital resources which are crucial for development of transnational space. The paper argues that circularity of migration is not sufficient to instigate full-fledged transculturation and hybrid identity-formation processes. In conclusion, the paper recommends that transnational theory should pay greater attention to the social contexts of migration and observe the limits of the theory’s application. Mobilities, 7(2):247-268
Journal of Rural Studies,27 (3): 263-274 (DOI: 10.1016/j.jrurstud.2011.03.005)
Journal of Rural Studies, 27 (3): 263-274
Urban and Regional Studies,18(2):170-183
I dette notatet gis en presentasjon av noen av de empiriske resultatene fra Norsk senter for bygdeforsknings spørreundersøkelse By, bygd og fritidsboliger 2008 som ble gjennomført vinteren 2008. Analysene viser at den norske fritidsboligbefolkningen ofte har tett sosial kontakt med befolkningen i hytte-vertskommunene, og at de fleste også jevnlig aktivt benytter seg av ulike servicetilbud. Hovedfunnene som presenteres i dette notatet er: ► De fleste hyttebrukerne er jevnlig i kontakt med andre når de bruker hyttene sine, både dem i andre hytter og bygdefolket som bor i vertskommunene. Tre fjerdedeler (78,9 prosent) av hyttebefolkningen oppgir at de av og til eller ofte har sosial kontakt (f.eks. slår av en prat) med de fastboende. ► Hyttefolket opplever sjelden konflikter med lokalbefolkningen. De fleste forteller at de jevnt over har et harmonisk forhold til lokalsamfunnene der hyttene er lokalisert. ► De aller fleste (91,5 prosent) rapporterer videre at de handler mat på lokale matvarebutikker, så mange som to tredjedeler svarer at de gjør dette som regel hver gang de besøker fritidsboligen. ► Færre, men fortsatt en betydelig gruppe, benytter seg også jevnlig at ulike offentlige servicetilbud i hyttekommunen. Hver tiende har oppsøkt en lege på stedet der fritidsboligen er.
Trender i norsk landbruk' ('Trendunders�kelsen') er en postal sp�rreunders�kelse blant norske g�rdbrukere som gjennom�f�res av Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) hvert annet �r. Unders�kelsen ble f�rste gang gjennomf�rt i 2002, deretter i 2004, og n� i 2006. �rets unders�kelse er dermed den tredje i rekken. M�let er � f� eta�b�lert en kvantitativ data�base som gir informasjon om utviklingen innen land�bruket over tid. Unders�kelsen er i sin helhet finansiert av Bygdeforskning. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra 'Tren�der i norsk landbruk 2006'. Dette er i all hovedsak gjort i form av frekvenstabel�ler, som gir en oversikt over hvordan deltakerne i unders�kelsen fordeler seg p� de ulike svarkategoriene for hvert sp�rsm�l. Vi har i denne omgang ikke kommentert de statistiske resultatene. Hensikten er f�rst og fremst � gj�re datamaterialet offentlig og tilgjengelig for interesserte brukere. Spesielt interessert bes ta kontakt med forfatterne, for � f� tilgang til mer inng�ende analyser som er utf�rt i tilknytning til tallmaterialet. I tillegg vil vi vise til tilsvarende frekvensrapport for datamaterialet fra 2002-unders�kelsen (Rye og Storstad 2002), og for 2004 unders�kelsen (Rye og Storstad 2004) som gj�r det mulig for leserne � f�lge utviklingen siden 2002. For ytterligere informasjon om unders�kelsen, viser vi ellers til Vik og Rye (2006).
Rapporten er en del av Norsk senter for bygdeforsknings tre�rige (2005-2007) prosjekt om bruk av utenlandsk arbeidskraft i det norske landbruket. Oppdragsgiver for prosjektet er Norges forskningsr�d, med finansiering fra avtalepartene i landbruket (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Sm�brukarlag og Landbruks- og matdepartementet). De viktigste resultatene er: Anslagsvis 22.000 arbeidsinnvandrere arbeidet p� norske g�rdsbruk i 2005. Ut fra g�rdbrukernes egne anslag, kan antallet ventes � stige opp mot 30.000-40.000 i �rene som kommer. G�rdbrukerne innen gr�ntsektoren benytter seg i st�rst grad av utenlandsk arbeidskraft. Over 4 av 10 b�nder med gr�nnsaksproduksjon har utenlandske arbeidere. I landbruket er de fleste arbeidsinnvandrerne sesongarbeidere, men p� hvert femte bruk med utenlandske arbeidere er gjennomsnittlig arbeidslengde over 3 m�neder. De fleste b�nder har bare en eller to utenlandske arbeidstakere, men innen gr�ntsektoren er det ogs� sv�rt utbredt med st�rre arbeidsstokker. Blant b�ndene som bruker utenlandsk arbeidskraft mener et klart flertall at 'det er akseptabel at arbeidsinnvandrerne har lavere l�nn enn innleid norsk arbeidskraft i landbruket'.
Journal of Rural Studies. Vol. 22(4): 409-421.