For a long time the number of fishers in Norway has declined. Is the decline the result of an increasingly difficult situation for Norwegian fishers or can other factors have had an impact? Or in other words: are fishers pushed out or pulled out of the fisheries? Our analyses are based on a survey among retired fishers and suggest several reasons for exit: in addition to structural push and pull factors we also find reasons that are connected more to change in social and cultural values than economic value. Our point is that we cannot understand why Norwegian fishers are leaving the fisheries without taking the broader societal context into consideration. Our results show that fisheries and marine industry policies for recruitment and employment will have to take the pull from other industries and the comprehensive welfare state into consideration. Maritime Studies,2013, 12:4 Doi:10.1186/2212-9790-12-4 1872-7859
Parallelt med tiltagende lukking av de store fiskeriene i Norge har det skjedd en nedgang i antall fiskere. Samtidig blir færre rekruttert til fiske. Spørsmålet er om fiskere har blitt skjøvet ut av yrket, eller om de har sluttet av andre grunner. En undersøkelse blant fiskere som har sluttet, tyder på at utviklinga i andre næringer og i samfunnet har hatt innvirkning på sysselsettingssystemet i fiskeriene. Våre resultater viser at marin næringspolitikk må ta samfunnsutviklinga med i betraktning når en skal forstå endringsprosesser i kystnæringer og samfunn. S. Jentoft, J.I. Nergård og K.A. Røvik (red) Hvor går Nord-Norge? Politiske tidslinjer, Orkana akademisk, 303-316
Maritime Studies MAST 10(1).31-56
- Jahn Petter Johnsen
- Petter Holm
- Peter R. Sinclair
- Dean Davington
Jacquet, P., R. K. Pachauri and L. Tubiana (eds). Oceans The New Frontier. New Dehli: TERI Press 2011, s. 83-94
Revised version of paper presented at the XI World Congress of Rural Sociology, Trondheim, Norway, July 25 – 30. What is a farmer and how do farmers come into existence? These have turned out to be crucial questions in a study of recruitment to Norwegian farming. The reason is simple: The view of what constitutes farming, and hence ‘the farmer’, is not uniform and changes over time. A farmer is a person, but obviously more than that. We propose that connections, to persons and things, are essential. Without these it would be impossible to farm and hence be a farmer. In other words, a farmer is a relational phenomenon. As a consequence recruitment to agriculture should be viewed as a project of developing (certain) connections between persons and things. The interesting question then becomes who these persons and things are and what connections are important. The empirical basis is a description of ‘farmer connections’ in Norwegian agricultural policy documents at three periods in the 1970s, in the 1990s and at the beginning of the new millennium. Although there is some stability, we note that there are important changes in ‘rhetorical connections’ over time; in other words, the conceptualisation of the farmer is undergoing change. In different ways agricultural policy interacts with agricultural practice. Hence, noting shifting political conceptualisations of the farmer should make us think more carefully what connections constitute new farmers that is, recruitment.
Paradigm lost? The post-modern situation in the Fisheries in Finnmark, Norway Jahn Petter Johnsen, Centre for Rural Research Summary In more than 50 years considerable effort has been put into the project of modernising fishing communities in the northern and eastern county of Norway, Finnmark. Modernity has pervaded Finnmark, and has changed the material conditions in Finnmark. Finnmark is today much less fisheries dependant than in earlier decades. However, this does not seem to have changed the rhetoric about Finnmark as a region of fishermen and fish processors. The language games that we can identify in the Finnmark discourse do not necessarily correspond to empirical findings. The paper address the question whether Finnmark today is better conceptualised through some of the terms borrowed from post-modern ideas? If so, also social science has to abandon the pre-assumption of one privileged sector, the fisheries, that forms the material centre in a society or community, and instead follow both practices and rhetoric through more of the relations that together constitute reality.
Desto færre og mektigere aktører vi tillater i fiske, desto mer kritiske må vi være for å sikre at disse handler i tråd med våre felles interesser. Slik avslutter Jahn Petter Johnsen boka «Fiskeren som forsvant». Boka handler om hvordan vitenskap, politikk og teknologi bidrar til å forme våre oppfatninger av fiskeren og de praksisene som utøves i fiske. Boka bygger på Johnsens doktorgradsavhandling i fiskerivitenskap ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Gjennom det bedømmelseskomiteen betegnet som en «en omfattende, ambitiøs, kritisk og original undersøgelse» tar boka oss med på en seilas gjennom den norske fiskerens historie fra mellomkrigstida og fram til i dag. Johnsen beskriver hvordan fiskeren som fiskerinæringas sentrale aktør har blitt skapt og omskapt gjennom stadig skiftende prosesser. Johnsen viser hvordan innlemmelsen av fisket i kapitalens, vitenskapens og politikkens symbolske verden har skapt nye aktører og nye utfordringer i fiskerinæringa. Fiske utøves nå av et helt nettverk av aktører og ikke bare av enkeltpersoner, og dermed forsvinner fiskeren slik vi tradisjonelt har oppfattet denne skikkelsen. Fiskeren blir i stedet en mye mer kompleks næringsaktør. Dette er med andre ord ei fortelling om hvordan moderniseringa av fiskeriene har bidratt til å endre både fiskeren, fisket og fiskerisamfunnene. «Fiskeren som forsvant» er den første boka i en serie med bokutgivelser i samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning og Tapir Akademiske Forlag.
REVIEW-CUM-APPRAISAL OF NORAD SUPPORT TO UNAM B.Sc. FISHERIES PROGRAMME (NAM 015) Since 1998 Namibia and Norway have co-operated in supporting the establishment of a B.Sc. in Fisheries and Marine Sciences within the Natural Resources Programme of the University of Namibia (UNAM). For technical support and institutional development purposes the Norwegian College of Fisheries Science at the University of Tromsø, Norway, has been co-operating with UNAM. The progress and present status of this programme are assessed, and the achievements discussed in relation to the original project plans, as well as the Workplan for 2002-2003. The relationship and co-operation between the partners are addressed, and furthermore, in view of a future SADC fisheries education, the report comments upon the potentials for future programme activities beyond 2003.
Rapporten setter fokus på demografisk utvikling i noen fiskerikommuner under ulik grad av sentralisering. Ulike framskrivingsalternativ for folketallet i noen utvalgte kystkommuner indikerer at usentrale fiskerikommuner kan forvente negativ utvikling i folketallet, mens noen av de større og sentrale fiskerikommunene ligger an til enmer positiv utvikling. Hvis vår evne til å utnytte marine fornybare ressurser i framtida fortsatt blir avhengig av desentralisert bosetting, vil dramatiske endringer i befolkningsutviklinga i fiskerikommuner og økende demografiske forskjeller mellom sentrale og usentrale strøk, kunne få betydning for vår evne til å realisere verdiskapingspotensialet.Større fiskerikommuner som Ålesund og Tromsø kan forvente en mer positiv befolkningsutvikling. Dette kan også føre til omlokalisering av aktiviteter og omfordeling av makt, verdiskaping og rettigheter i marin sektor. Det vil i neste omgang ytterligere kunne påvirke sysselsetting og bosetting i mindre kystkommuner. Sett i forhold til de tre scenarieneom det marine Norge som ECON Senter for økonomisk analyse tegner, går de demografiske utviklingsprosessene i dag mest i retning av Ambisjon, med konsentrasjon omkring noen få sterke, men sårbare miljøer.