A-05/00 Risiko, nyttevurdering og haldning til genmodifisert mat.

Det viser seg at norske forbrukarar ikkje vil ha genmodifiserte matvarer. Forbrukarane er ikkje villige til å ta unødvendig risiko på dette området. Det viser seg at folk set spørsmålsteikn ved motivet bak forskinga. Folk krev å få sjå ein eigennytte ved teknologien før dei vel å akseptere den. Genteknologien er akkurat no i ferd med å ta steget frå forskingslaboratoria til fabrikkane i ei rekke ulike industribransjar. Ein stor del av denne utviklinga og desse bruksområda er knytt til matvaresektoren. Samtidig er det produkta innanfor denne sektoren som forbrukaren kjem til å møte flest gonger i kvardagslivet. Etterkvart som genteknologien går frå å vere berre teknologiutvikling til å bli produktutvikling og marknadsintroduksjon, blir produsentane og forskarane meir og meir klar over at aksept av ny teknologi kan vere eit hinder i prosessen. Teknologen må arbeide på to felt. Han må forandre både natur og menneske. Senter for bygdeforskning er for tida deltakarar i eit EU finansiert prosjekt, hvor er å analysere bruk av genteknologi sett i relasjon til både mennesket og naturen. Korleis vil forbrukarane og produsentane vurdere ei slik jordbær? Det er dette spørsmålet Bygdeforskning skal freista å få svar på. I denne artikkelen blir det gjor rede for atmosfæra som jordbæra blir introdusert i.

Want to know more?

Contact us and we'll help you, whether it's coming in direct contact with researchers or finding other relevant information.