N-2/20 Årsforbruk av biodiesel og annet flytende drivstoff i norsk landbruk. Med skisse til utfasing av fossilt drivstoff innen ti år

Utredningen omfatter drivstofforbruk i primærlandbruket, og rapporten dekker i praksis drivhusnæring, jordbruk og skogbruk. Vi har definert begrepet primærnæring som alt som foregår med utgangspunkt i gårdsbruket og som er nødvendig for å ta vare på primærproduktet som leveres. Når vi bruker begrepet landbruksdiesel referer det til landbrukets andel av såkalt anleggsdiesel som betegner et offentlig avgiftsregime hvor dieselen er fritatt for bl.a. veibruksavgift og innblandingskrav. Utredningen har basert seg på ulikemetoder. Der offentlig statistikk fra SSB tilgjengelig er denne brukt. Vi har også støttet oss på tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Men siden disse tallene er laget med sikte på forhandlinger i jordbruksoppgjøret og ikke alltid anvendbare for vårt formål. Prosjektet har laget egn beregninger etter dialog med de ulike bransjene. Vi har hatt godt samarbeid med NLR og Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp o.a. om beregningene som er gjort for energi til korntørking. Tine, Nortura, Norsk Skogeierforbund og Maskinentreprenørens Forening har bidratt med viktige nøkkeltall i sine sektorer. Norsk Gartnerforbund har vært helt avgjørende som bidragsyter til beskrivelsen av veksthusnæringa. Hovedkonklusjonene i prosjektet er at det er mulig å erstatte dagens forbruk av fossil landbruksdiesel i jordbruk og skogbruk med fornybar EN15940-diesel. På kort sikt er det mulig å fase ut ca. 166 mill. liter fossil diesel og redusere klimagassutslipp med ca. 365 tusen tonn CO2. På lenger sikt er det mulig å fase ut hele dagens utslipp fra landbruksdiesel som utgjør vel 443 tusen tonn CO2. Staten legger i dag avgift på landbruksdieselen. I et mulig utfasingsforløp med jevn utfasing over 10 år vil reduksjonen på 1825 tusen tonn CO2 koste samlet kr 4 milliarder kr, hvor bonden med dagens avgifter betaler ca. 2,9 milliarder kr og Staten betaler 1,1 milliarder kr. Totalt blir det er pris på ca. kr 2100 pr tonn CO2. For Staten blir prisen i dette utfasingseksemplet ca. kr 603 pr tonn CO2 kuttet. Dersom det langsiktige prisgapet mellom den gamle og nye dieselen blir tre kroner, vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 1286 etter utfasingsperioden. Dersom prisgapet blir to kroner vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 857. Kostnadsberegningene viser at det er viktig å utvikle markedet for fornybar biodiesel av toppkvaliteten EN15940. Utviklingen av markedet må omfatte volum, kapasitet og skalafordeler, konkurranse mellom flere tilbydere, og ikke minst overgang til skogsavfall og biorester fra andre produksjoner i bioøkonomien som råstoff for bioråoljen som skal bli til EN15940.

Want to know more?

Contact us and we'll help you, whether it's coming in direct contact with researchers or finding other relevant information.