R-02/05 Du må så før du høster

Denne rapporten er en kartlegging av tilrettelagte arbeidsmarkedstiltak på gård for personer med psykiske lidelser. Det finnes i dag et begrenset antall slike tiltak i Norge. Tiltakene inngår blant et mangfold tilrettelagte tilbud på gårdsbruk som er utviklet gjennom Inn på tunet-satsingen. Hensikten med oppdraget er å kartlegge erfaringene med tiltaksplasser på gård for denne gruppen Aetat-brukere. Rapporten beskriver både motivasjonen for tiltaksplasser på gård og hvordan samarbeidet mellom Aetat og gårdene er utformet. Kartleggingen omfatter fem tiltakseksempler i ulike deler av landet, og informasjonen er samlet fra bestillere og drivere involvert i disse tiltakene. Utredningen viser at det er flere motiver for å opprette tiltaksplasser på gård. Det er to hovedargumenter som går igjen i alle eksemplene. For det første representerer tiltaksplasser på gård et bidrag til mangfold og variasjon i spekteret av arbeidsmarkedstiltak. For det andre kan det å arbeide med dyr og planter, og i nærhet til natur, ha positiv effekt på fysisk og psykisk helse, livskvalitet og arbeidsevne. Samarbeidet mellom Aetat og gården/gårdbrukeren kan utformes etter to hovedmodeller. Gården kan enten være underleverandør til en kommunal eller privat tiltaksarrangør (oftest en arbeidsmarkedsbedrift), eller den kan være selvstendig ekstern leverandør med avtale direkte mot Aetat. Valg av samarbeidsmodell har implikasjoner for fordelingen av ansvaret for inntak, veiledning, rapportering osv, noe som er beskrevet nærmere i rapporten. Aktuelle typer tiltak på gård avhenger av Aetats kravspesifikasjoner, behov hos brukerne og betingelsene på gården. Konklusjonen er at arbeidsmarkedstiltak på gårdsbruk er en tiltaksform som egner seg både i tidlige avklaringsfaser og i forbindelse med mer langvarige attføringsprosesser. Tiltakene er brukt både innenfor ordinære tiltaksordninger og som virkemiddel i forbindelse med prosjekter gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Rapporten peker på flere veier Aetat kan gå for å ta i bruk denne tiltaksformen i et større omfang. Etaten kan gjennom sine bestillinger overfor tiltaksarrangørene stimulere til at flere gårdsbruk knyttes til virksomheten som underleverandør. Gjennom en slik modell vil en kunne etablere og drive på grunnlag av en kjent og allerede fungerende ordning. En annen vei å gå er alene eller i samarbeid med kommunen å ta i bruk ledige ressurser på gårder som allerede tilbyr tjenester til mennesker med psykiske lidelser og eventuelle andre grupper. Nyetablering er også et alternativ. Interessen blant gårdbrukere er god, og modellene som er vist i denne rapporten, kan det bygges videre på. En slik prosess vil likevel kunne underlettes med enklere organisering tilpasset tiltak av mindre omfang. Enklere organisering betyr imidlertid ikke mindre behov for tilrettelegging for og oppfølging av den enkelte. Det må det tas høyde for i rammevilkårene for å sette i verk tjenesten.