Lokalt kulturliv i endring

Oppdatert: Prosjektet identifiserer og begrepsfester nye eller sterkt voksende trekk i det lokale kulturlivet, samt å gi en oversikt over endringstrekk på flere områder av det lokale kulturlivet – fra økonomisk prioritering av kultur og organisering av kulturarbeid til aktiviteter, aktører og bruk av ulike kulturarenaer. Dette gjøres gjennom en kvalitativ studie av tre kommuner, Kirkenes, Meldal og Drammen, som alle har en markert satsing på stedsutvikling, kunst og/eller festival. En kvantitativ undersøkelse viser trekk ved norsk kommunal kultursektor anno 2008 på landsbasis. To bøker og en rekke foredrag og artikler er publisert på prosjektet, bl.a. Olaf Aagedal, Helene Egeland og Mariann Villa (2009) Lokalt kulturliv i endring. Fagbokforlaget/Norsk kulturråd Oddveig Storstad (2010) Kommunal kultursektor i endring. (Nasjonal spørreundersøkelse) Fagbokforlaget/Norsk kulturråd. Målsetninger og tema for prosjektet Prosjektet ”Lokalt kulturliv i endring” skal: -beskrive aktuelle endringsmønster i lokalt kulturliv -studere sammenhenger mellom på den ene siden styringsforhold, organisasjonsforhold og finansieringsformer, – og på den andre ”kulturelle produkter” (tiltak, arrangementer, institusjoner) og ideologier og tenkemåter -utvikle ny innsikt som kan bidra til å avklare aktuelle veivalg og prioriteringer i offentlig kulturpolitikk Hovedinteressen er å identifisere og begrepsfeste nye eller sterkt voksende trekk i det lokale kulturlivet. ”Det nye” Eksempel på slike nye eller voksende fenomen kan være: -framveksten av et mer begivenhetsbasert lokalt kulturliv med festivalmodellen som typisk eksempel -en ny form for prosjektorientert og tidsbegrenset frivillighet knyttet til slike kulturbegivenheter -økende oppmerksomhet rundt steder og bygningers identitetsskapende betydning -nye koblinger mellom det lokale, nasjonale og globale som skaper endrede forutsetninger for lokalt kulturliv og nye former for identitetsdannelse -økt interesse for instrumentell bruk av kultur til lokal ”image-bygging” -nye og nærere koblinger mellom kultur og næring ”Det gamle i det nye” Samtidig som vi leter etter ”det nye” vil vi også legge vekt på å se på forholdet mellom den nye begivenhetskulturen og den form for ”daglig kommunal kulturproduksjon” som skjer gjennom kommunale stillinger og institusjoner (som tidligere er relativt bredt dokumentert i norsk kulturforskning). Relevante spørsmål kan her være: -i hvilken grad og på hvilken måte forutsetter begivenhetskulturen den mer permanente eller daglige kulturproduksjonen -hvordan virker begivenhetskulturen tilbake på den tradisjonelle kulturproduksjonen (stimulerende?, ressursutarmende? omstrukturerende?) -hva er viktige drivkrefter i det nye lokale kulturbildet? -i hvilken grad overlates initiativ, styring og ansvar for vesentlige lokale kulturbegivenheter i lokalsamfunnet til ikke-kommunale aktører? -hvordan påvirkes nye organisasjons- og finansieringsformer muligheten for det offentlige til å gjennomføre en vedtatt kulturpolitikk -opplever lokale aktører at kultursektoren taper eller vinner på at det innføres en ”kultur og …” (f eks ”kultur og reiseliv”, ”kultur og næring” osv.) tenkning i forvaltningen? -hvilke kommuner kan en se for seg blir kulturelle ”tapere” og ”vinnere” i denne utviklingen, osv. Tre delprosjekter Prosjektet vil studere disse problemstillingene gjennom tre delprosjekter: 1. Casestudier av et lite utvalg lokalsamfunn der vi gjennom nærstudier (intervjuer og observasjon) vil beskrive nye trekk i kulturlivet og hvordan disse henger sammen. 2. Survey som kartlegger hvor utbrett de trekkene vi har beskrevet i våre eksempelkommuner er i landets øvrige kommuner. 3. Diskursanalyse som gjennom innholdsanalyse av nasjonale og lokale kulturpolitiske programmer og dybdeintervjuer med kulturpolitiske aktører, analyserer hvilke tenkemåter og verdier som preger lokalt kulturliv i dag. Rapportering og formidling Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet gjennom rapporter, fagartikler, avisartikler foredrag og seminar. Vi ser på kulturdialog som en viktig dimensjon ved kulturforskning og vil derfor formidle foreløpige resultater til ”kulturoffentligheten” underveis. På denne måten håper vi både å få nyttige innspill i forskningsprosessen og å stimulere til debatt om de problemstillinger prosjektet tar opp. Informasjon fra prosjektet vil bli lagt ut på Kulturrådets hjemmeside og det vil også bli opprettet en egen hjemmeside for forskningsprosjektet. Spørsmål om prosjektet kan rettes til prosjektleder Olaf Aagedal, tlf 22451960 e-post: aagedal@diakonhjemmet.no. Ansvarlig for gjennomføringen Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom: -Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim (Bygdeforskning) -DIAFORSK (Avdeling for forskning og utvikling ved Diakonhjemmet Høgskole, Oslo). Bygdeforskning er et av de ledende forskningsmiljøer i Europa når det gjelder rural sosiologi. Senteret arbeider blant annet med problemstillinger knyttet til bygdeutvikling, kultur og levekår. For nærmere informasjon se www.bygdeforskning.no DIAFORSK har i de senere år initiert og koordinert flere store kulturforskningsprosjekter på nasjonalt og nordisk nivå (f.eks prosjektet ”Nasjonale symboler og ritualer i Norden” og ”Dokumentasjon 2005” som var en studie av feiringen av unionsjubileet i 2005). For nærmere informasjon se www.dokumentasjon2005.no DIAFORSK har koordineringansvar for hele prosjektet og står som kontaktinstitusjon i forhold til Kulturrådet (prosjektleder Olaf Aagedal). Prosjektgruppen samlet representerer et bredt tverrfaglig miljø med antropologi, sosiologi, statsvitenskap og historie som akademisk kompetanse. Fra Bygdeforskning: Reidun Heggem. Sosiolog/cand.polit./dr.gradsstipendiat. Frank Egil Holm. Statsviter/cand.polit. Mariann Villa. Sosiolog/dr. polit. Fra DIAFORSK: Anne Schanke Selbekk. Sosiolog/cand. polit. Brit Marie Hovland. Historiker/cand. polit. Olaf Aagedal. Sosiolog/Professor i kultur- og religionssosiologi Sidsel Sverdrup. Sosiolog/Professor Ånund Brottveit. Antropolog/forsker/dr.grads stipendiat