Turismens rolle i forhandlinger om ruralitet

Reiseliv lanseres i mange sammenhenger som Bygde-Norges redningsplanke, en redningsplanke som neppe er uten effekter på hvordan bygderommet framstår. Troen på bygdeturismen som kilde til bærekraftig økonomisk vekst på bygda i en tid hvor produksjonsøkonomien (landbruk og industri) i stor grad skiftes ut med tjenesteøkonomien, bygger i betydelig grad på postmoderne ideer om kulturelt konsum. I denne tenkingen ses turismeentreprenører å kommersialisere rurale representasjoner som tilfredsstiller rurale turisters etterspørsel etter bygdeopplevelser. Imidlertid kan det være en innebygd selvmotsigelse i bygdeturismen. Rural turisme handler i stor grad om å selge forestillinger om bygda (rural idyll), forestillinger om bygda som «turistifisering» og dens effekter ikke nødvendigvis anses å høre «hjemme» i. Likedan kan bygdeforestillingene som selges av bygdeturismen oppfattes å være fremmed for andre som er del av det samme bygderommet (fastboende, andre næringsdrivende, osv). PhD-prosjektet undersøker forhandlingene som finner sted mellom ulike representasjoner av ruraliteter i geografiske rom kommersialisert og konsumert av rural turisme. Samspillet mellom forestillinger om bygda og bygdeturisme i bygdesamfunn i endring tilnærmes fra den britiske geografen Keith Halfacree sitt teoretiske perspektiv på bygderom. Prosjektet tar sikte på å bidra til en bedre forståelse av «rural rom», «autentisitet i bygdeturisme» og «lokal mat». Prosjektet er del av det strategiske instituttprogrammet COULTOORFOOD (2007-2012), finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektperiode: 2007-2013 Veiledere: Nina Gunnerud Berg og Karoline Daugstad, Geografisk institutt, NTNU