Det er blitt 2.000 færre grunnskoleelever i de nordtrønderske kommunene i løpet av de 14 siste årene. I overkant av hver fjerde kommunale grunnskole er lagt ned siden 1993. Hver tredje nedlagte skole hadde under 15 elever.

Få politiske saker skaper så mye engasjement i lokalbefolkningen som forslag om skolenedleggelser. Særlig i grendesamfunn der skolen er samlingspunktet og limet i befolkningen.

En viktig institusjon

– Det som først og fremst skjer, er at bygda får mindre sjanse til å utvikle seg. Det blir vanskeligere å få tilflytting av familier med barn i skolepliktig alder. Grendene mister attraktivitet som en plass å flytte til, sier seniorforsker Reidar Almås i Ruralis, tidligere kjent som Bygdeforskning.

På litt sikt velger familier også å flytte ut av bygda, som riktig nok er en nasjonal og global trend.

– Når skolen forsvinner, forsvinner det også viktige arbeidsplasser. Det kan også påvirke annet næringsliv. Samtidig mister innbyggerne en viktig møteplass. Skolen er ofte navet i lokalsamfunnet, hvor folk også møtes til dugnad og kultur på kveldstid. Lokale lag og foreninger mister stordriftsfordeler, ettersom kommunen har tatt driftsutgiftene på bygningsmassen, forklarer Almås.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.