Det er blitt 2.000 færre grunnskoleelever i de nordtrønderske kommunene i løpet av de 14 siste årene. I overkant av hver fjerde kommunale grunnskole er lagt ned siden 1993. Hver tredje nedlagte skole hadde under 15 elever.

Få politiske saker skaper så mye engasjement i lokalbefolkningen som forslag om skolenedleggelser. Særlig i grendesamfunn der skolen er samlingspunktet og limet i befolkningen.

En viktig institusjon

– Det som først og fremst skjer, er at bygda får mindre sjanse til å utvikle seg. Det blir vanskeligere å få tilflytting av familier med barn i skolepliktig alder. Grendene mister attraktivitet som en plass å flytte til, sier seniorforsker Reidar Almås i Ruralis, tidligere kjent som Bygdeforskning.

På litt sikt velger familier også å flytte ut av bygda, som riktig nok er en nasjonal og global trend.

– Når skolen forsvinner, forsvinner det også viktige arbeidsplasser. Det kan også påvirke annet næringsliv. Samtidig mister innbyggerne en viktig møteplass. Skolen er ofte navet i lokalsamfunnet, hvor folk også møtes til dugnad og kultur på kveldstid. Lokale lag og foreninger mister stordriftsfordeler, ettersom kommunen har tatt driftsutgiftene på bygningsmassen, forklarer Almås.