Innvandrere bor ikke bare i byene

Bygdene, og særlig bygdebyene, blir stadig mer populære blant innvandrere fra ikke-vestlige land. Det kan være godt nytt for norsk integreringspolitikk.

Innvandrere fra ikke-vestlige land bosetter seg stadig jevnere. Det viser en studie hvor forskere har sett på hva som påvirker denne gruppens bosetningsmønster.

– Distriktskommuner med færre innbyggere har lavere andel ikke-vestlige innvandrere enn mer folkerike kommuner. Samtidig forklarer ikke befolkningstallet denne utviklingen – det gjør andre faktorer, som hvor spredt befolkningen i kommunen er, sier Fredrik Kampevoll og fortsetter:

– Kommuner med sterke sentrumsområder, altså bygdebyene, ser ut til å være populære blant ikke-vestlige innvandrere, sier Kampevoll, som er forskningsassistent hos Ruralis.

De mest grisgrendte kommunene trekker i liten grad til seg innvandrere.

– Innvandrere følger med andre ord samme mønster som resten av befolkningen i Distrikts-Norge, der utkantene krymper på bekostning av bygdesentraene.

Kampevoll og professor Pål Erling Martinussen ved NTNU er forskerne bak den nye studien som er publisert i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift.

Voldsom vekst i bygdene

Artikkelen ble skrevet i lys av flyktningebølgen i 2015, der over 30 000 personer søkte asyl i Norge på ett år.

Kampevoll forklarer at større spredning av innvandrere kan ha flere fordeler:

Veldig mange innvandrere i byene blir sett på som en stor utfordring for integrering i Europa og Norge. Det kan føre til både radikalisering og manglende integrering, mener mange.

– I tillegg kan en mer spredt bosetting av innvandrere styrke distriktene og bevare bosettingen der, sier Kampevoll.

I snitt økte andelen ikke-vestlige innvandrere med 250 prosent fra 2004 til 2018 i norske distriktskommuner.

– Å få innvandrere til å bosette seg i hele landet er ikke bare mulig, det har vært realiteten de siste årene. Andelen har økt mer i Bygde-Norge enn i byene, forteller Kampevoll.

Arbeidsplasser uten synlig betydning

Langt flere innvandrere enn nordmenn står utenfor arbeidslivet. Likevel trekker ikke innvandrere flest mot områder med bedre utsikter i arbeidsmarkedet, viser studien.

– Innvandrere velger i liten grad bosted etter jobbutsiktene. Det kan blant annet komme av at arbeidsledigheten øker når det kommer flere innvandrere, forklarer Kampevoll.

Forskerne har undersøkt hva det er med kommunene som gjør at det skjer endringer i andelen ikke-vestlige innvandrere. De har brukt tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Hvor flyktninger blir bosatt etter å ha fått asyl har selvfølgelig en effekt på bosettingsmønsteret deres. I analysene av statistikken har forskerne derfor lagt inn en såkalt kontrollvariabel med antall flyktninger kommunen har bosatt. Det gjør at antall flyktninger som har blitt bosatt i kommunen ikke gir falske utslag for den bosettingen de måler.

Politikk har liten betydning

Politikerne bestemmer både hvor mange flyktninger de vil bosette, og hvilke tiltak de vil prioritere. Likevel er det ikke noen sammenheng mellom hvilket parti ordføreren tilhører, og om innvandringsandelen går opp eller ned.

Heller ikke kommunenes budsjettprioriteringer ser ut til å påvirke innvandrere.

– Vi tenkte at skole, barnehage og kultur ville gjøre kommunen mer attraktiv, men å prioritere disse områdene virket ikke å ha noen klar effekt på bosettingen. Det var faktisk en negativ sammenheng mellom økte økonomiske muskler i kommunen og andelen ikke-vestlige innvandrere. Dette kan skyldes at økt andel innvandrere gir lavere inntekter per innbygger for kommunen, sier Kampevoll.

Studien viser ingen sammenheng mellom andel innvandrere og nettotilflytting, altså flere tilflyttere enn fraflyttere. Samtidig vedtar fraflyttingskommuner å bosette færre innvandrere enn kommuner med nettotilflytting.

– At IMDi i 2017 bestemte at de minste kommunene ikke skal spørres om å bosette flyktninger, gjør at myndighetene har færre muligheter i innvandrings- og distriktspolitikken, avslutter Kampevoll.

Referanse:

Kampevoll, F. og Martinussen, P,.E.: Gøy på landet? Betydningen av lokale trekk for innvandreres bosetting i rurale kommuner. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 34(2-3), 89-112. (2018) DOI: 10.18261/issn.1504-2936-2018-02-03-03

Saken ble først publisert på forskning.no 01.10.2018