«Den gode bonden» motiveres av mer enn penger

Å være en god bonde handler ikke bare om økonomi. Tilfredstillelsen av å drive godt og oppnå anerkjennelse fra andre er viktige faktorer. Ny teknologi kan imidlertid føre til at «den gode bonden», som vi kjenner ham eller henne, forsvinner.

Presset på jordbruket i Norge øker, både økonomisk og sosialt. Derfor vil kulturell motivasjon for å bevare kulturlandskap og biologisk mangfold sannsynligvis bli stadig viktigere.

– I mange tilfeller har forskere lurt på hvorfor bønder fortsetter å drive gårdene sine når det ikke ligger mer penger i jordbruket. «Den gode bonde-tilnærmingen» hevder at bønder forblir i landbruket under disse omstendighetene fordi de får belønning som ikke er knyttet til økonomi. Det gjelder spesielt tilfredsstillelsen av egen suksess med godt jordbruk, samt anerkjennelse fra personer som er viktige i samfunnet deres, sier Ruralis-forsker Rob Burton.

Han er hovedforfatter av boka «The Good Farmer» som nylig kom på markedet. Boka er tuftet på tilnærmingen til «The Good Farmer» – «den gode bonden» – og gir et rammeverk for å kunne forstå bondens adferd i et kulturperspektiv.

Studerer kultur og identitet

– Tidligere har vi fokusert på økonomiske motiver, og etter hvert på motivasjon knyttet til holdninger. Men ingen av disse faktorene representerer i tilstrekkelig grad viktigheten av jordbrukskultur og identiteten til bondesamfunn, sier Burton.

Konseptet «den gode bonden» utforsker den symbolske betydningen av aktiviteter i jordbruket. I arbeidet med doktorgraden sin midt på 1990-tallet oppdaget Burton at det betød mye å bli anerkjent som en «god bonde». Det handlet om å vise naboene at man var en god bonde, og at man bedømte naboene etter hvordan gårdsbruket framsto utad.

Vurderinger gjennom bilruta

Om noen var en god bonde eller ikke ble fastslått ved å kjøre forbi hverandres gårder og vurdere avlinger og husdyr. Bønder skjønner hvor vanskelig det er å produsere gode avlinger og buskap og synliggjøre det på markene. Gjennom å lese disse trekkene i landskapet er bønder i stand til å identifisere «gode bønder».

– En feil en gang iblant kunne bli møtt med en godsinnet latterliggjøring, men hvis produktene var av dårlig kvalitet over tid kunne bonden miste den sosiale posisjonen sin i bondesamfunnet, forteller Burton.

Mens forestillingen om den gode bonden er universell, varierer hva som symboliserer en god bonde både mellom tidsepoker og hvor i verden man er. I Midtvesten i USA er for eksempel kornsiloer et symbol på godt jordbruk, siden de ruver og kan sees på lang avstand over de flate slettene. De indikerer umiddelbart hvor stor produksjonen på gården er. Burton tror at ny teknologi i jordbruket i stor grad vil påvirke forestillingen av hva som er en god bonde.

Tekniske ferdigheter overtar

– Mer teknologi gjør at bonden får mindre behov for de tradisjonelle ferdighetene. Andre – mer tekniske – ferdigheter som dataprogrammering, databaseadministrasjon, vedlikehold av elektronikk osv. vil bli vektlagt. Når jordbruket endrer seg, endres symbolene for godt jordbruk. Hvis vi ender opp med gårder som forvaltes av robotsystemer, vil «den gode bonden», som vi kjenner ham eller henne nå, forsvinne helt, spår Burton.

Målet med boka er at leserne skal sitte igjen med mer kunnskap om hvorfor kultur er viktig i landbruket og hva det betyr for bønder å være bonde. Samtidig skal boka gi forskere et rammeverk for å studere kultur i landbruket.

Boka kan du bestille her: https://www.akademika.no/good-farmer/burton-rob-jf/forney-jeremie/stock-paul/sutherland-lee-ann/9781138727793