Klaus Mittenzwei debatterer prisfastsetting i matmarkedet

Anders Nordstad overser økonomiske sammenhenger når han hevder at kjøpekraft alene bestemmer matpriser.

Den nyansatte generalsekretær i Småbrukarlaget hevder at redusert importvern på sentrale jordbruksvarer ikke vil føre til reduserte konsumentpriser (Nationen, 2.1.21).

Det er forfriskende, men i utakt med økonomisk tankegang. Det alene betyr ikke han tar feil, men at sentrale betingelser bak vanlige økonomiske resonnementer ikke holder. Hvis Nordstad har rett, betyr det konkret enten at markedsaktørene ikke vet sitt eget beste, at matmarkedet ikke fungerer som vanlige markeder, eller en kombinasjon av begge. Det vil i så fall være oppsiktsvekkende.

Jeg mener Nordstad uttaler seg grovt overforenklende med fare for dårlige politiske løsninger om hans tanker legges til grunn for utformingen av jordbrukspolitikken.

I et fungerende matmarked med rasjonelle aktører som vet sitt eget beste, bestemmes prisen i et samspill mellom tilbud og etterspørsel. Dette samspillet sørger for at det etablerer seg en markedspris på alle ledd fra bonde til forbruker som tilsvarer kostnaden for å produsere den siste enheten. Prisen for mat bestemmes derfor av både hva det koster å produsere maten og hva forbrukerne er villige til å betale for den. Ikke av kjøpekraft alene.

Det kan innvendes at samspill i markedet ikke fungerer på grunn av handelens markedsmakt. La oss tenke at handelen under ett oppfører seg om en monopolist og kan sette priser etter eget forgodtbefinnende og uten å måtte ta hensyn til Konkurransetilsynet. I en slik situasjon vil det være økonomisk rasjonelt å sette prisen slik at den tilsvarer inntekten for den sist produserte enheten.

Også i dette tilfellet inngår altså produksjonskostnaden i handelens prissetting. Det er først når vi i tillegg forutsetter irrasjonell adferd hos markedsaktørene, at matpriser kan bestemmes av kjøpekraft alene.

I praksis bestemmes forbrukerprisene på mat mellom disse to ytterlighetene: I den ene enden har dagligvareleddet makt til å velge sine priser til forbruker ganske fritt ut fra sine kostnader, i den andre enden er det sterk konkurranse slik at alle økninger i innkjøpspriser og kostnadsnivå fra tidligere ledd overføres videre til forbrukerne.

Nordstads modell synes å ligge utenfor dette mulighetsrommet.

Økonomisk teori og empiri tilsier at et redusert importvern fører til lavere forbrukerpriser. Lavere toll gjør importert mat billigere, og handelen vil tjene på å selge mer importert mat til lavere pris. Sveits fjernet sitt tollvern for ost overfor EU gradvis mellom 2002 og 2007. Forbrukerprisene for ost i Sveits er i dag lavere enn de var i 2000/2002. Det er imidlertid usikkert hvor mye av prisreduksjonen som direkte kan tilskrives liberaliseringen av ostemarkedet siden prisene påvirkes av mange ulike forhold.

Nordstad har imidlertid et poeng i at en oppmykning av importvernet ikke alltid vil føre til lavere forbrukerpriser. Det kan tenkes at importert mat som kommer til Norge med administrativt nedsatt toll selges til samme pris i butikk som norsk vare.

Et eksempel kan være billigere juleribbe fra tyske griser som selges til samme pris som norsk ribbe. En mulig forklaring kan være at forbrukerne ikke vet at ribba er utenlandsk og derfor er villige til å betale samme pris som for norsk ribbe.

Det er dermed ikke sagt at det norske matmarkedet fungerer best mulig. Konsentrasjonen både på industrisiden og i dagligvarehandelen er høy. Konkurransetilsynet har nylig varslet et gebyr til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for mulig prissamarbeid. Prisdannelse er et komplekst område.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om mekanismene for hvordan handelen setter sine priser. Hvorfor erdet for e ksempel slik at olivenolje koster det dobbelte i Norge som i Tyskland, mens prisen på en mobiltelefon er den samme i begge landene? Kjøpekraft alene forklarer ikke forskjellene bak denne prisingen.

Det er meget mulig Nordstad har nye og inspirerende tanker rundt maktforhold og prisdannelse i verdikjeden for mat. Å fortsatt påstå at kjøpekraft alene bestemmer priser og at lavere importvern ikke vil gi lavere forbrukerpriser, virker imidlertid som grovt overforenklende. Derfor er det også tvilsomt om politikkutforming basert på slike tanker vil gi gode samfunnseffektive løsninger.

Denne kronikken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 10.1.2021.