Klimamelding og kosthold

Kjøttkutt er ikke det viktigste klimatiltaket, men det hjelper.

Bente Aspeholen Åby, Odd Magne Harstad og Laila Aass (ÅHA) ved Norges miljø- biovitenskapelige universitet uttaler seg i Nationen 31.1 kritisk til jordbrukstiltakene i regjeringens klimaplan for perioden 2021 til 2030 fordi «kjøttkutt er viktigste virkemiddel for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket». De er også kritiske til Nibio-notatet om kostholdstiltaket.

Regjeringen kan svare for seg selv, vi tar oss av kritikken mot Nibio-notatet, siden det er vi som forfattere som har det faglige ansvaret for notatet.

Vi leser regjeringens klimaplan annerledes enn ÅHA. Det viktigste enkelttiltaket synes å være bruk av avansert biodrivstoff som skal redusere jordbrukets utslipp av klimagasser med 1,8 mill tonn CO2-ekvialenter. Bedre produksjon og ressursutnytting samt biogass fra husdyrgjødsel skal gi 0,58 mill t CO2–ekvivalenter, mens forbud mot nydyrking av myr er vurdert til 0,45 millioner tonn CO2–ekvivalenter.

Regjeringen spesifiserer imidlertid ikke hvordan de resterende kutt opp til intensjonsavtalens mål om kutt på 5 millioner tonn CO2–ekvialenter skal tas.

Det er ingen grunn til å slakke på videre forskning for å redusere jordbrukets klimagassutslipp. 2030 er kun en første milepæl. Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Til å oppfylle dette målet vil det være nødvendig med flere klimatiltak i jordbruket enn de som nå skal fases inn.

At kostholdstiltaket er usikkert, er grundig belyst i vårt notat og usikkerheten har vært debattert siden Klimakur 2030 ble lagt fram for et år siden, ikke minst i høringssvarene. Usikkerhet er ikke et argument mot et tiltak, men for å inkludere usikkerhet i vurderingene. Det har vi gjort, og det gjelder ellers mange andre klimatiltak også. Samtidig bør vi arbeide for å forbedre datagrunnlag og metoder.

Vi vil avslutningsvis understreke at notatet vårt, i likhet med Klimakur 2030, ikke er en anbefaling om å innføre kostholdsendringer, men en utredning om effekten av endret kosthold. Vi har beregnet at kostholdstiltaket gir en positiv samfunnseffekt, og at denne virker å være robust til tross for den usikkerheten som ligger i beregningene.

Vi vil også minne om at «regjeringens arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp i fra jordbrukssektoren i perioden 2021-2030» er en del av intensjonsavtalen.

Denne kronikken stod på trykk i Nationen og nationen.no den 3.2.2021.