Bærekraft ut av kostråd?

Det er fornuftig å se helse og bærekraft i sammenheng når nye kostråd utarbeides.

Arne Bardalen og Audun Korsæth diskuterer i en kronikk i Nationen (6.2.) om bærekraft bør integreres i de nye kostrådene. Bardalen og Korsæth mener at vurderinger av bærekraft er mer basert på verdisyn enn på vitenskap, mens matvarens effekt på helse er forskningsbasert. Derfor burde man være varsom med å blande helseeffekter og bærekraft. Jeg synes ikke dette er en god idé.

Det er fornuftig å se helse og bærekraft i sammenheng når nye kostråd utarbeides. Myndigheter og politikere etterlyser med god grunn helhetlige analyser som ser ting i sammenheng. Det er disse som får frem synergier og motsetninger mellom ulike virkninger og effekter av hva vi spiser. Partielle analyser, der viktige aspekter er utelatt, kritiseres nettopp fordi de ikke ser helheten.

En samlet vurdering av bærekraft krever å avveie de forskjellige dimensjonene av bærekraft. Ikke nok med det. Siden bærekraft er kompleks, kan det også være motstridende hensyn innenfor hver dimensjon.

Følger man logikken til Bardalen og Korsæth, blir det nærmest umulig å sammenligne bærekraften i ulike matsystemer på et rent faglig grunnlag. Er industrielt amerikansk jordbruk eller soyaproduksjon i Brasil mindre bærekraftig enn norsk jordbruk? Mange vil sikkert svare ja, men så lenge det finnes minst én bærekraftindikator der norsk jordbruk skårer dårligere, kan spørsmålet ifølge dem ikke avgjøres på rent faglig grunnlag.

Er lakseoppdrett mer eller mindre bærekraftig enn sauehold? Svaret avhenger ikke bare av avveiningen mellom bærekraftindikatorer og -dimensjoner, men også hvilke indikatorer som legges til grunn. Beskrives miljømessig bærekraft gjennom klimagassutslipp alene eller trekkes biomangfold og dyrevelferd inn?

Utvalg av kriterier er heller ikke et rent faglig spørsmål. Vi mangler et omforent rammeverk med indikatorer som beskriver jordbrukets bærekraft på en tilstrekkelig og utfyllende måte. Her foreligger det et stort kunnskapsbehov.

Samfunnsvitenskapen har utviklet faglige metoder for å avveie mellom ulike hensyn. Samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse søker å tallfeste alle direkte og indirekte virkninger av et tiltak ved å sette en pengeverdi for hver virkning.

Det er ikke en perfekt metode blant annet fordi positive eller negative virkninger som ikke lar seg tallfeste, faller utenfor regnestykke og kan bli oversett. Multikriterieanalyse vekter virkninger i henhold til aktørers oppgitte preferanser, men uten å sette en pengeverdi.

Felles for dem begge er at de er åpne og transparente på hvilke kriterier og vekter som har blitt brukt. På denne måten bidrar de til å strukturere virkninger og belyse motsetninger. Det kan det bli gode diskusjoner av. Myndigheter og politikere trekker konklusjoner til slutt.

Nettopp fordi matproduksjon er så kompleks med positive og negative effekter på ulike bærekraftindikatorer, er det viktig at bærekraft inngår i fremtidige kostråd.

Forskningen kan utarbeide et kunnskapsgrunnlag som strukturerer og belyser bærekraftdimensjoner og helseaspekter ved hjelp av enkeltindikatorer. Det kan imidlertid ikke bli fullstendig uten å ha med økonomiske og sosiale aspekter av bærekraft, ved siden av de miljømessige. Det vil så kunne brukes til å vurdere hvordan ulike kosthold slår ut på disse indikatorene.

En etterfølgende grundig og åpen prosess med et bredt lag med ulike samfunnsaktører vil så kunne prøve å jobbe fram en konsensus om ulike kostholds samlede bærekraft- og helseeffekter. Det er ikke sikkert konsensus oppnås, men det vil helt sikkert føre til økt bevisstgjøring rundt disse spørsmålene. Det vil i seg selv være et viktig resultat.

Dette debattinnlegget stod på Nationen.no den 14.02.2023.