Krigen pløyer vei for mer småskala landbruk

Natalia Mamonova har røtter både i Ukraina og Russland. Nå forsker hun på hvordan krigen påvirker verdens matsikkerhet – fra Ruralis i Trondheim.

– Bøndene i Ukraina er krigens ekte helter. I tillegg til å produsere mat, bidrar de til lokalt forsvar, tar imot flyktninger og donerer mat og brensel til den ukrainske hæren, sier Mamonova.

Hun har ukrainsk mor, russisk far og er nederlandsk statsborger. Mamonova startet som seniorforsker ved Ruralis i vinter, og her følger hun opp forskningen på hva krigen har å si for matsikkerheten både nasjonalt i Ukraina og globalt.

Interessert i menneskene på landsbygda

– Da jeg tok doktorgraden i Haag, studerte jeg russisk og ukrainsk jordbruk. Jeg er mer interessert i menneskene på landet enn av selve jordbruket. Derfor skrev jeg om sosiale bevegelser på landsbygda, landsbybeboernes politiske holdninger og motstandsstrategiene deres, sier Mamonova.

Forskeren er født i Zhytomyr, vest for den ukrainske hovedstaden Kyiv, og tilbragte den tidlige barndommen der. Siden gikk hun på skole i Moskva, hvor foreldrene bodde, fram til hun flyttet til Nederland for å studere. Nå har hun nederlandsk ektemann og barn i Stockholm, hvor hun også befant seg da krigen brøt ut 24. februar i fjor.

En krig mellom hjemlandene

– For meg er krigen i Ukraina mer enn bare en krig. Det er en krig mellom mine hjemland. Da Russland invaderte Ukraina ble jeg overveldet av fortvilelse, hjelpeløshet og sinne. På den ene siden var jeg knust over at landet mitt ble angrepet. På den andre siden kjente jeg med skyldig fordi jeg ikke gjorde noe for å forhindre det, forteller hun.

I juni i fjor ble hun bedt om å skrive en vitenskapelig artikkel om jordbruket og landsbygda i Ukraina. For å forsøke å forstå følelsene hos de som var direkte rammet, kontaktet hun folk på telefon eller via Zoom. Etter hvert intervju gikk hun rundt og gråt i flere timer

– Det var tøft følelsesmessig å høre folk snakke om bomber som hadde truffet husene deres, venner som var døde og ødelagte marker. Det eneste jeg kunne gjøre var å fortelle hva som hendte, sier hun.

Storskala og småbruk

Hovedtemaet i artikkelen er hvordan krigen har forandret strukturen på jordbruket i Ukraina. Før krigen var jordbruket preget av sameksistensen mellom storskala industrielle foretak og mindre gårder. De store foretakene fokuserer på et eksportorientert jordbruk, spesielt korn og oljevekster. Den andre halvparten består av selvforsynte landsbyhusholdninger og mer kommersielt innrettede familiejordbruk som produserer for det nasjonale markedet.

Krigen har ført til alvorlige utfordringer for det ukrainske jordbruket, på grunn av den russiske hærens angrep og blokaden av havnene ved Svartehavet. Verst har det gått ut over den eksportorienterte næringen. Småbrukene er mer motstandsdyktige.

Livsfarlige arbeidsforhold

– Til tross for livsfarlige arbeidsforhold har småbrukerne dyrket mat ved hjelp av manuelt arbeid og hester. De har brukt naturlig gjødsel og tradisjonelle frø. Maten distribueres gjennom lokale nettverk, og mennesker hjelper hverandre. I dag snakker vi om småbruk som framtiden for jordbruket i Ukraina. De har forsynt innbyggerne med fersk og sunn mat, utdyper forskeren.

Selv om de store aktørene neppe forsvinner, tror Mamonova at krigen kan føre med seg en mer balansert struktur i jordbruket. Det kan skje også globalt, gjennom at flere land lar seg inspirere av småbrukerne i Ukraina.

Starter treårig prosjekt om matsikkerhet

Ved Ruralis skal Mamonova fortsette å forske på den globale matsikkerheten, med utgangspunkt i krigen. Sammen med Brian Kuns ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har hun fått midler til det treårige prosjektet «Food security, food sovereignty and collective action during the war in Ukraine. Ukrainian and global perspectives.» Kuns er spesialist på storskala landbruk, og utfyller dermed Mamonovas kompetanse.

Selv fikk hun mange henvendelser fra potensielle samarbeidspartnere da krigen startet, men valgte likevel Trondheim og Ruralis.

– Kanskje det var Ruralis som valgte meg? På jobbintervjuet ble jeg så glad for at folk forsto meg, at de snakket samme fagspråk. Miljøet er unikt, og for meg er kvalitet viktigere enn størrelse. Samtidig er det ikke mange steder du finner et så stort miljø av rurale sosiologer samlet på ett sted, sier Natalia Mamonova.