Kan hun redde landbruket
Kan hun redde landbruket?
Med stadig færre gårder i drift og menn som vil være bonde, er det opp til kvinnene å skape nye næringer på bygda.
Gro Helene Lerflaten omtaler familiegården hun har tatt over som en oppstartsbedrift og ser store muligheter som utradisjonell bonde. Nå kan hun få drahjelp fra et nytt EU-prosjekt som skal gjøre det lettere å lykkes som kvinnelig entreprenør i distriktet.
Inne på Lerflaten gård er lyset fortsatt på. Flittige hender gjør klart for en ny og hektisk dag. Det er mange munner som skal mettes.
Sørøst for Trondheim har naturen og gårdene ennå ikke funnet noen løsning i forhandlingene om våren. På jordene ligger regntung snø der det snart skal spire og gro.
I bondelandskapet råder stillheten, kun avbrutt av biler som suser forbi på vei til byen. Her ligger gårder hvor kyr har flyttet ut, og minilager inn. Noen driftsbygninger står helt tomme.
Men inne på Lerflaten gård er lyset fortsatt på. Flittige hender gjør klart for en ny og hektisk dag. Det er mange munner som skal mettes.
– Gårdskafeen har blitt bygdas nye møteplass. Hver onsdag kommer det masse folk hit for å kose seg. Turgrupper, men også mye folk som bor i nærområdet, forteller 5. generasjons bonde på gården, Gro Helene Lerflaten.
Den 34 år gamle tobarnsmoren er utdannet jurist og bodde i Bergen da storesøsteren fortalte at hun ikke ville benytte seg av odelsretten. Gro Helene måtte gjøre et livsvalg.
– For meg var det enkelt. Jeg ønsket at gården skulle være i familien, og dette er jo en fin plass å bo. Jeg er glad for at døtrene mine skal få vokse opp på samme sted som jeg selv gjorde. Men da jeg sa ja til å ta over gården, hadde jeg tenkt å jobbe fulltid som jurist ved siden av. Det gjorde jeg også i flere år, før jeg fant ut at jeg ville utvikle gården mer. Så da sa jeg opp jobben – tre måneder før pandemien, gliser Gro Helene.
Et landbruk i forfall
Mens Gro Helene har skapt ny aktivitet på gården, sliter landbruket rundt henne. Tall fra SSB viser at antall gårdsbruk har gått ned fra 100 000 i 1989 til i underkant av 40 000 i 2022.
Når det gjelder likestilling mellom kjønnene kan vi fortsatt slå fast at gjennomsnittsbonden er en mann. Blant dagens bønder finner vi 30 000 menn og 6 000 kvinner. Samtidig viser utviklingen at det blir stadig færre menn i yrket, mens antallet kvinnelige bønder har holdt seg mer stabilt. I 2022 utgjorde kvinner 17,1 prosent av Norges bønder. Det er opp 2,5 % fra ti år før.
Selv om det har vært mange kvinner i styrene i landbruket og kvinnelige landbrukstopper, har ikke det ført til de store endringene i likestillingen på gårdsnivå. Statistikken viser at menn fortsatt driver de fleste og største gårdene og tjener mest på gårdsdriften.
-Maja Farstad
– Sånn sett kan vi si at den skjeve kjønnsfordelingen i landbruket er i ferd med å jevne seg ut litt mer. Men i mange år har andelen kvinnelige bønder utgjort bare 16-17 prosent av totalen, og den har ikke økt noe voldsomt. Dette til tross for at vi fikk likestilt odelsrett på 1970-tallet, som skulle åpne opp for at flere kvinner kunne overta gården, sier seniorforsker Maja Farstad i Ruralis.
Farstad leder Ruralis’ deltakelse i EU-prosjektet GrassCeiling, som skal avdekke behov og utfordringer og jobbe for å fremme situasjonen for kvinnelige gründere i landbruket og distriktene (se faktaboks). Opptil åtte kvinnelige lokalmatprodusenter vil sammen med Oi! Trøndersk mat og drikke og Ruralis undersøke hva som skal til for at flere kan lykkes med å skape sitt eget levebrød.
– Vi vet at kvinner er viktige for å drive omstilling som sikrer oss levedyktige lokalsamfunn. Med et begrenset og mindre mangfoldig arbeidsmarked, trenger distriktene kvinner som kan innovere og skape nye arbeidsplasser, sier Farstad.
Til sammen ni land deltar i GrassCeiling på samme vis. I hvert land vil en gruppe av kvinnelige gründere jobbe sammen med ulike støtteaktører i såkalte Levende laboratorium (Living Labs).
Farstad forteller at laboratoriene blant annet vil undersøke om kvinnelige innovatører møter andre utfordringer enn hva mannlige innovatører gjør. Målet er å komme opp med ideer og løsninger som gjør det lettere for flere kvinner å etablere seg – og leve av virksomheten sin.
– Bygdesamfunn er heller ikke alltid det enkleste stedet å stikke seg fram med et nytt konsept eller noe som er annerledes, understreker Farstad.
Prosjekt “GrassCeiling”
- EU-finansiert forskningsprosjekt i ni land som skal fremme kvinne-ledet innovasjon i jordbruket og rurale områder, med videre mål om sosial, økonomisk og grønn vekst.
- For å nå EUs og FNs mål om likestilling, bærekraftig matproduksjon og rural utvikling, trengs flere kvinnelige gründere i distriktene.
- I prosjektet vil kvinnelige innovatører jobbe i Levende laboratorium (Living Labs), der de bidrar med kunnskap om kvinners behov og interesser, samt finner løsninger som skal sørge for at flere kvinner lykkes.
- Laboratoriene blir ledet av en rural eller jordbruksrelatert organisasjon, og en forskningsorganisasjon. Oi! Trøndersk mat og drikke og Ruralis leder prosjektet i Norge.
- GrassCeiling pågår fra 2023 til 2025, og ledes av South East Technological University (SETU) i Irland.
- Land som deltar med Levende laboratorium i prosjektet: Norge, Sverige, Litauen, Irland, Kroatia, Italia, Nederland, Skottland og Spania.
For nærmere informasjon, kontakt:
Maja Farstad, leder for Ruralis sin deltakelse i prosjektet: maja.farstad@ruralis.no, Rita M. Sivertsvik, Living Lab-leder fra Ruralis: rita.sivertsvik@ruralis.no
Åslaug Hennissen, leder for Oi! sin deltakelse i prosjektet: aslaug.hennissen@oimat.no, Mai Løvaas, Living Lab-leder fra Oi!: mai.lovaas@oimat.no
Har investert 10 mill. i utvikling
Hver onsdag er det åpen kafé på Lerflaten gård. Da stiller som regel Gro Helenes pensjonerte foreldre Karin og Olav opp som «avløsere». I dag er intet unntak.
Hele arbeidslaget er kledd i stilrene skjorter med moderne gårdslogo. Her er ingen grønne felleskjøpsdresser å se. Etter 100 år med tradisjonell gårdsdrift i slekta står servering og utleie av selskapslokaler nå for det meste av aktiviteten og inntektsgrunnlaget på gården.
– Opprinnelig var dette en gammel husmannsplass som lå under storgården Leira gård. Det har vært gårdsdrift her siden 1903, forteller Olav Lerflaten.
Da datteren tok over gården i 2016, hadde ikke familien drevet tradisjonell gårdsdrift på en god stund. Låven var gjort om til selskapslokale, men hadde begrenset drift.
Lerflaten gård
Ligger noen kilometer sør for Trondheim sentrum
Familiegård fra 1903, som opprinnelig var en husmannsplass. Drives i dag av Gro Helene Lerflaten og Thomas Mandal Nilsen. Paret har døtrene Othilie (6) og Kornelia (4). Ekteparet driver utleie av selskapslokaler, har en egen gårdskafe, overnattingstilbud og er tilknyttet Inn på Tunet. På gården dyrkes også potet, grønnsaker, og de har i tillegg noen gårdsdyr.
