Faglig snakka: Er bioøkonomien fremtiden for den norske bonden?
Fornybare biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk er utpekt som veien til en lønnsom og bærekraftig fremtid for distriktene og jordbruket. Dette omtales ofte som «bioøkonomien».
Spaltist: Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.01.2024.
Den norske bioøkonomistrategien fra 2016 gir en visjon om en jordbrukssektor basert på mer lokal ressursutnyttelse, forbedret effektivitet og mer sirkularitet. Selv om det antydes at teknologi vil spille en sentral rolle i å forbedre jordbruket, gir bioøkonomistrategien få spesifikke detaljer om hvordan ny teknologi kan bidra til å forbedre jordbrukets økonomiske stilling.
I motsetning til bioøkonomistrategien har andre antydet at jordbruket kan bli tapere i bioøkonomien. En teknologitung bioøkonomi kan fort komme til å gjøre bøndene til biomasseleverandører på bunnen av de nye verdikjedene der hoveddelen av verdiskapingen vil skje andre steder, for eksempel i internasjonale industrielle foretaks bioreaktorer. En studie fra 2022 antydet at i EU mellom 2008 og 2017 skapte den bioøkonomiske utviklingen trass i økt netto verdiskaping, ingen nye jobber og resulterte bare i en liten økning av lønnsinntektene.
Dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan fordelene ved bioøkonomisk utvikling fordeles slik at både eksisterende næringer som jordbruket og nye bioteknologiske selskaper vil få fordelene av bioøkonomien? I 2021 startet vi et Forskningsrådsfinansiert prosjekt (SYNAGRI) for å undersøke denne problemstillingen.
Analyser i 2023 antyder at bioøkonomiens rolle for jordbruket foreløpig er å bevare produktenes tradisjonelle natur i stedet for å skape nye, innovative og produkter med høy verdiskaping for jordbruket. Intervjuer med verdikjedeaktører i Østerrike viste oss at ny teknologi brukes til å forbedre produksjon og økonomien, samtidig som sluttproduktet holdes innenfor strenge tradisjonelle retningslinjer. Få var interessert i å bruke teknologien til å utvikle nye produkter.
På samme måte viste også intervjuer med norske aktører at utvikling av nye produkter heller ikke her var prioritert. Forventningen var at den bioteknologiske utviklingen ville løse konkrete problemer, slik som produsentenes behov for erstatninger for plastemballasje og erstatning av fôrimport med kortreist fôr.
Norske interessenter tilla også samvirkene en viktig rolle i bioøkonomien. Samvirkene kan fungere som motorer for bioøkonomisk innovasjon og gi et markedsrammeverk som også gjør det mulig for mindre produsenter å klare seg. Samvirkene kan dermed være en viktig kobling mellom den teknologiske utviklingen i bioøkonomien og små og mellomstore bønder og matprodusenter.