Nå skal bondens stemme bli hørt i ny undersøkelse

Bøndene som svarer på Trendundersøkelsen, gir oss innsikt i hvordan det er å være bonde i dag – både som menneske og næringsdrivende. Når vi samler og analyserer alle svarene i en rapport, får samfunnet oppdatert kunnskap vi ellers ikke ville hatt.

For tiden gjør vi klart for den 12. runden av «Trender i norsk landbruk», også kalt Trendundersøkelsen. Spørreundersøkelsen gjennomfører vi annet hvert år, og i år går den ut til 3200 tilfeldige utvalgte norske bønder.

– Siden 2002 har over 16 000 bønder deltatt. Oppslutningen er stor og gir oss et godt utgangspunkt for å se hvor skoen trykker for norske bønder i dag. Hvilke utfordringer står de overfor, og hvilke muligheter ser de? Dette får vi nå mer kunnskap om, sier forsker og prosjektleder for Trendundersøkelsen, Alexander Zahl-Thanem i Ruralis.

Rapport med utviklingstrekk

Undersøkelsen kartlegger bøndenes tanker, meninger og planer, både for nåtiden og fremtiden. Tema som går igjen er økonomi, livskvalitet, helse, klima, fremtidsutsikter og rekruttering. I en tid med store endringer, er trendundersøkelsen viktig for å få mer kunnskap som kommer bonden og hele Bygde-Norge til gode.

– Alle forskerne ved Ruralis får i forkant av undersøkelsen komme med innspill til tema og områder. Etter undersøkelsen analyserer vi svarene og utarbeider blant annet en rapport med viktige utviklingstrekk, forteller Zahl-Thanem.

Data fra undersøkelsen brukes i ulike forskningsprosjekter, der analyser og resultater inngår i rapporter og vitenskapelige artikler.

– Men den kan også bli startskuddet for å sette i gang med nye prosjekter når vi finner forhold som er nødvendig å forske mer på, sier Zahl-Thanem.

En unik undersøkelse

Styrken til Trendundersøkelsen er det store antallet bønder som deltar og at den har med seg en grunnstamme spørsmål over tid. Mens det fra før finnes gode data på tilskudd og produksjonstall i landbruket, går Trendundersøkelsen mer inn på sosiokulturelle forhold sett fra bondens ståsted.

Prosjektlederen viser eksempelvis til at undersøkelsen i mange år har sett på hvordan det står til med bøndenes psykiske helse. Med et stort datagrunnlag kan de se etter sammenhenger og følge opp med mer dyptgående intervju.

– For noen år siden så koblet vi våre data med registerdata for tapstall fra Rovbase, for å se om det var mer psykiske plager blant bønder i områder der sau blir tatt av ulv. I tillegg gjorde vi intervju med gårdbrukere i rovdyrutsatte områder. Vi fant ut at disse sauebøndene sliter mer med den psykiske helsa enn bønder ellers i landet, sier Zahl-Thanem.

Ulv påvirker sauebønders psykiske helse .

Han viser til at dette er et godt eksempel på hvordan Trendundersøkelsen kan resultere i funn og kunnskap vi ellers ikke ville ha hatt, som igjen kan føre til bedre hjelpetiltak for bøndene dette gjelder.

– Det var jo ikke tidligere forsket mye på det presset bønder med dyr utsatt for rovdyr føler på, påpeker Zahl-Thanem.

Mange trender å følge i år

Kriger, økte kostnader og strukturelle endringer i landbruket har de siste årene preget bøndenes hverdag direkte og indirekte.

Kravet om å gå over til løsdriftsfjøs før 2034 er noe årets spørreundersøkelse følger opp. Hvor sannsynlig er det at norske bønder vil gjøre en investering fra båsfjøs til løsdriftsfjøs, og hvem er det som ikke vil bli med på denne overgangen?

– Denne kunnskapen trenger vi for å kunne forberede oss på overgangen bedre, sier Zahl-Thanem.

Arbeidsinnvandring er et annet område som årets undersøkelse ser nærmere på.

– Vi så jo etter EU-utvidelsen tidlig på 2000-tallet at det ble stadig flere arbeidsinnvandrere på norske gårdsbruk. Under pandemien droppet innvandringen kraftig og nå blir det spennende å se hva som er status i dag, sier prosjektlederen.

Som i resten av samfunnet påvirker dagens teknologiske omveltninger også bonden.

– Vi kommer i denne runden til å ha flere spørsmål om teknologi og undersøke hva som er viktig når bonden skal ta i bruk ny teknologi, forteller Zahl-Thanem.

Bondens syn er gull verdt

Prosjektlederen ser frem til å analysere ulike trender og bevegelser i årets undersøkelse.

– Mange bønder står for tiden i en krevende hverdag. Undersøkelsen er derfor svært viktig for å få frem bøndenes syn på dagens situasjon og tanker om videre drift. Når det skal settes i gang politiske tiltak, er det gull verdt med oppdatert kunnskap som kommer rett fra bøndene gjennom Trendundersøkelsen, avslutter Alexander Zahl-Thanem.