Geografi er med å bestemme hvilken utdanning du tar
Skrevet av
Publisert: 11 juli 2024
Oppdatert: 15 juli 2024
Fagområder
Del artikkel:
Distriktsungdom tar i mindre grad høyere utdanning sammenlignet med storbyungdom. Forskjellene har økt over tid, og vi ser i dag klare geografiske forskjeller i ungdoms utdanningsvalg. Hvorfor er det slik, og har bosted lik betydning for alle?
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Jo lenger unna storbyene du vokser opp, desto lavere er sannsynligheten for å fullføre utdanning på universitet- og høyskolenivå. Det kommer klart fram i en forskningsartikkel jeg skrev i forbindelse med egen doktorgradsavhandling, og som nylig ble publisert i tidsskriftet European Sociological Review. Målet med studien var å analysere hvordan geografiske forskjeller i utdanning i Norge har endret seg over tid.
Mønsteret er klart. Andelen 30-åringer med høyere utdanning har økt jevnt og trutt blant de som har vokst opp i storbyene, men har flatet ut blant de som har vokst opp i distriktene. Det er særlig ungdom fra Oslo og nærliggende kommuner som drar ifra resten. Her velger i dag hele 7 av 10 studieforberedende løp i videregående skole. Til sammenligning velger færre enn 4 av 10 i distriktene studieforberedende løp, til fordel for yrkesfag.
Resten av landet ligger et sted i midten. Dette er noe som følgelig gir utslag når vi ser på deltakelse i høyere utdanning.
Det er flere årsaker til at distriktsungdom og storbyungdom velger ulik utdanning. For eksempel er det store geografiske variasjoner i lokalt næringsliv, med ulike krav til utdanning og kompetanse. Samtidig handler utdanningsvalg for distriktsungdom også om avstander. Det er et spørsmål om hvorvidt de ønsker å bli boende på hjemstedet, eller om de ønsker å utforske muligheter andre steder.
Utdanningsvalg blir derfor ogsået spørsmål om tilknytning og tilhørighet, og et spørsmål om du er født med føtter eller røtter. Mange ungdommer i distriktene opplever derfor at utdanning skaper ulike dilemmaer som er fremmed for ungdom som vokser opp i, eller nær, større byer med flere utdannings- og yrkesmuligheter.
For en del distriktsjenter kan det å velge høyere utdanning derfor være en del av en strategi for å utvide sine fremtidige muligheter.
Når vi ser økende geografiske forskjeller mellom sentrum og periferi, handler det blant annet om at arbeidsmarkedet og tilgangen på utdanning utvikler seg ujevnt på ulike steder. Å vokse opp i områder der du har god tilgang på høyere utdanning, og et arbeidsmarked som i økende grad domineres av kunnskapsintensive næringer, synes å fremme ungdoms utdanningsambisjoner. Trolig er det slik fordi nytteverdien av å ta høyere utdanning stadig er økende, mens de sosiale og økonomiske kostnadene forblir lave.
Likevel er det store variasjoner knyttet til hvem som tar høyere utdanning og ikke. Dette gjelder også i Distrikts-Norge. For eksempel er det langt mer sannsynlig at jenter som vokser opp i distriktene, tar høyere utdanning enn gutter. Tidligere forskning har blant annet pekt på hvordan arbeidsmarkedet i en del distriktssamfunn domineres av mannsdominerte arbeiderklasseyrker, der det rett og slett er mindre plass til kvinner.
For en del distriktsjenter kan det å velge høyere utdanning derfor være en del av en strategi for å utvide sine fremtidige muligheter, noe som kan forklare hvorfor kjønnsforskjellene er størst i distriktene.
Som ellers i landet er det også klare sosiale forskjeller i utdanningsvalg i distriktene. Det er mer sannsynlig at distriktsungdom som kommer fra familier der foreldrene har høyere inntekt- og utdanningsnivå tar høyere utdanning enn de fra familier med lavere inntekt- og utdanningsnivå.
Noen av disse forskjellene skyldes at barn og unge fra familier der foreldrene har høyere utdanning, jevnt over presterer bedre i skolen. Likevel velger også ungdom med likt karaktergrunnlag ulike utdanningsløp etter sosial bakgrunn. Det å ha tilgang på økonomiske og kulturelle ressurser i hjemmet, virker derfor å være fordelaktig for å redusere geografiske barrierer knyttet til deltakelse i høyere utdanning.
Det at distriktsungdom i mindre grad tar høyere utdanning trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Noe av forklaringen på de geografiske forskjellene ligger i at yrkesfag står sterkt i distriktene. Dette er godt nytt, da Norge har et stort behov for flere fagarbeidere i årene som kommer.
Likevel er det viktig å være klar over at ujevn utvikling kan forsterke eksisterende ulikheter i utdanning. For eksempel er det ikke umulig at ujevn utvikling mellom steder kan ramme de med minst ressurser hardest, mens mer ressurssterke familier vil kunne overskride geografiske barrierer.
Denne teksten ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 11.07.2024
Skrevet av
Publisert: 11 juli 2024
Oppdatert: 15 juli 2024