Hva koster maten egentlig? Slik påvirker jordbruksstøtten prisen du betaler

I 2023 mottok norsk jordbruk 37 milliarder kroner i subsidier. Det tilsvarer nesten halvparten av matens produksjonsverdi, og for noen produkter langt mer. En ny rapport fra Ruralis viser hvor pengene går, og hvorfor tallene bør tolkes med omtanke.

Hva er jordbrukssubsidier?

Subsidier er overføringer fra det offentlige til næringslivet. I jordbruket betyr det at staten, altså skattebetalerne, dekker deler av bondens produksjonskostnader. Subsidiene til jordbruket skal også bidra til stabil matforsyning og aktivitet i distriktene.

I tillegg til direkte støtte over statsbudsjettet, kommer støtte i form av skattefordeler og såkalt importvern, som beskytter norske matvarer mot billigere alternativer fra utlandet.

Halvparten betalt via skatteseddelen

Tallene i rapporten viser at dersom en norskprodusert matvare har en produksjonsverdi på 100 kroner, dekker staten i snitt 47 kroner gjennom direkte og indirekte støtte. I tillegg betaler forbrukerne omtrent 6 kroner ekstra på grunn av importvern. Til sammen utgjør dette 53 kroner i støtte, mens 47 kroner kommer fra vanlig markedsverdi målt mot verdensmarkedspriser.

Hvordan beregnes støtten og hvorfor er det viktig å forstå?

For å sammenligne ulike jordbruksprodukter, har Ruralis summert all støtte, uansett form, og fordelt den på produsert mengde (f.eks. per liter melk eller kilo kjøtt). Dette gir et enkelt, men kraftig tall: Subsidier per produsert enhet.
Et eksempel: I 2023 mottok produsenter av sauekjøtt 323 kroner i støtte per kilo kjøtt, mens prisen bonden fikk var 55 kroner. Det betyr at subsidiene utgjør 85 prosent av kjøttets produksjonsverdi.

Dette er et teoretisk regnestykke som illustrerer hva maten faktisk koster å produsere, ikke hva som er rimelig støtte eller ønsket politikk. Det forutsetter også at forbruket ville holdt seg uendret dersom matprisene økte tilsvarende subsidiene, noe som i praksis neppe stemmer.

Husdyr får mest

Støtten er skjevt fordelt mellom ulike produksjoner. Husdyrproduksjon mottar 83 prosent av all støtte, og mest går til storfe, melk og sau/lam. Korn er den største mottakeren blant planteproduktene, men med betydelig lavere beløp.
Dette henger blant annet sammen med at husdyrhold i distriktene har høyere produksjonskostnader, og at støttesystemet i Norge er laget for å utjevne disse forskjellene. I Nord-Norge får for eksempel små melkebønder betydelig høyere støtte per ku enn store melkebønder i Sør-Norge.

Husdyrproduksjon mottar 83 prosent av all støtte, og mest går til storfe, melk og sau/lam Foto: Odd Roger Langørgen

Er dette effektiv politikk?

Rapporten vurderer ikke om støtten fører til ønskede politiske mål, som matsikkerhet, levende bygder, klimaeffekter eller inntektsutjevning. Den sier heller ikke om det er rettferdig at husdyr får langt mer støtte enn planteproduksjon.
Det rapporten viser, er hvordan støtten faktisk er fordelt i kroner og kilo, og hva det sier om hvordan vi som samfunn prioriterer ressursene våre.

Debatten om jordbruksstøtte er ofte preget av sterke meninger og lite konkret tallgrunnlag. Ved å gjøre støttebeløpene gjennomsiktige og sammenlignbare, bidrar rapporten til en mer informert offentlig samtale.

Men tallene må tolkes med varsomhet. De sier noe om hvordan systemet virker i dag, men ikke om hvordan det bør være i framtiden.