Matsystemutvalget – sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse

Vårt hovedfokus er på effekter for primærjordbruket, dvs. hvordan, hvor mye og hvor maten produseres i Norge under ulike forutsetninger. Det innebærer at vi i mindre grad ser på effekter for næringer i verdikjeden for mat oppstrøms og nedstrøms. Næringer oppstrøms (f.eks. mineralgjødselindustri) er indirekte del av vår tilnærming bruk av innsatsfaktorer til primærjordbruket inngår i analysen. Matindustrien er en integrert del av analysen fordi bearbeiding av råvarer fra jordbruket til spiseferdige matvarer forbrukerne kjøper, er inkludert i Jordmod gjennom foredlingsprosesser og -marginer samt prispåslag i andre deler av verdikjeden.

Produksjon av fisk og annen sjømat og det avledede fôrbehovet vil være basert på eksisterende litteratur og ekspertvurderinger. Det meste av sjømaten blir eksportert, men vi vil ta hensyn til hvordan det norske konsumet av sjømat endrer seg om befolkningen følger kostrådene.

Vår analyse gjelder for matsystemet i 2050. Det betyr at vi i mindre grad vil diskutere hvilke veivalg dagens matsystem må ta i årene framover for å nå den situasjonen våre scenarioer beskriver for 2050. Dagens matsystem har mange år foran seg fram til 2050 og det vil være flere muligheter og veivalg som vil kunne føre til samme scenario i 2050.

En viktig avgrensning er videre at vi legger til grunn en videreføring av dagens verdensorden og geopolitisk situasjon. Det betyr at vi i vårt arbeid ser bort fra krig, konflikt og en ytterliggere nasjonalisering av det globale handelssystemet. Det vil uansett ligge utenfor modellverktøyenes teoretiske og empiriske grunnlag å analysere slike forhold.