Tilpasset skjøtsel av verdifulle slåttemarker basert på brukererfaringer og tradisjonell og forskningsbasert kunnskap – ENGKALL

Slåttemark er en artsrik naturtype, men truet. Noen enger blir fremdeles skjøttet men ofte med mer intensive metoder, mens andre er overlatt til naturlige gjengroingsprosesser. I 2009 ble Handlingsplan for slåttemark utviklet som respons på målet om å redusere tapet av biologisk mangfold. Dette målet er vedtatt i den internasjonale «Konvensjonen om biologisk mangfold» og den påfølgende nasjonale Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005). Handlingsplanen presiserer at brukere skal få tilskudd for å skjøtte verdifulle slåttemark lokaliteter samt at samarbeid mellom brukere, forvaltning og fagmiljø skal være grunnlag for utvikling av skjøtselsplaner. Videre presiserer handlingsplanen at effekten av skjøtsel skal evalueres slik at ønsket mål om bevaring av biologisk mangfold imøtekommes.

I Møre og Romsdal er 203 verdifulle slåttemarker registrert, og av disse har 107 nå fått skjøtselsplaner. I prosjektet ENGKALL, ønsker vi å bruke eksempler fra Møre og Romsdal til diskutere hvilke aspekter som er avgjørende for at handlingsplan-arbeidet skal nå målet om å redusere den biologiske verdien på de utvalgte slåttemark-lokalitetene. Vi skal undersøke om økt kompetanse om tradisjonell økologisk kunnskap kan øke måloppnåelsen av handlingsplan arbeidet. Videre vil vi undersøke om det er tilstrekkelig  at handlingsplan arbeidet kun omfatter enga og ikke også mer av landskapet rundt. Til slutt ønsker vi å få innsikt i lokal kunnskap om og erfaringer med slåttemark og handlingsplanarbeidet.