Gårdsforedling i bedriftsnettverk (dr.stipend)

Lokal foredling av råstoff fra landbruket er blitt mer og mer vanlig de senere årene og er en viktig strategi for utvikling i bygder og regioner. Skal slik foredling på gården eller lokalt gi inntekter, kreves ofte særskilt teknologi, kunnskap, distribusjon og markedsføring. I tillegg påvirkes ofte forholdet til etablerte foredlingsbedrifter slik som landbrukssamvirket. Overgang til lokal foredling krever derfor nye og/eller endrede relasjoner til leverandører, distributører og kunder. Formålet med prosjektet er, med støtte i industriell nettverks-teori, å øke forståelsen av lokal foredling og hvordan det aktivitets-mønster (kontekst) den inngår i påvirker verdien av produkt-ene fra slik foredling. Kvalitative data fra gårds-foredlere av melk i Trønde-lag og Jamtland og deres nettverk danner den empiriske basis i prosjektet.

Prosjektdetaljer

Prosjektperiode

01/01/1998 - 31/12/2001

Eksternt Prosjektnr.

Prosjektnr.

6024.04

Publikasjoner

  • Artikkel

2026

A-11/26 Data on the stated willingness to accept collective agri-environmental schemes for biodiversity conservation of European grassland farmers

Bidragsytere: Viviane Fahrni Robert Finger Katrin Karner Martin Schönhart Sandra Uthes Claudia Bethwell Ruth Sophie Hillesund Gesche Kindermann Raja Hussain Stephen Feeney Michael Joseph Gormally Caitríona Carlin Monika Suškevičs Kalev Sepp Maaria Semm Janar Raet Robert Huber

Beskrivelse

Forfattere: Viviane Fahrni, Robert Finger, Katrin Karner, Martin Schönhart, Sandra Uthes, Claudia Bethwell, Ruth Sophie Hillesund, Klaus Mittenzwei, Gesche Kindermann, Raja Hussain, Stephen Feeney, Michael Joseph Gormally, Caitríona Carlin, Monika Suškevičs, Kalev Sepp, Maaria Semm, Janar Raet, Robert Huber

We present a data set on the stated willingness to accept collective agri-environmental schemes for biodiversity conservation of farmers managing grassland in six European case studies: Austria (AT), Switzerland (CH), Germany (DE), Estonia (EE), Ireland (IE), and Norway (NO). The survey was conducted between spring 2024 and 2025 and consisted of two parts: 1) a choice experiment; and 2) questions about farmers’ and farm characteristics, attitudes, and preferences. In the choice experiment (Part 1), farmers were presented with 10 consecutive choice tasks. Each task consisted of three alternatives, two hypothetical designs for collective biodiversity conservation schemes at the landscape scale and an opt-out option, representing the status quo. The method helps to clarify farmers’ policy design preferences and willingness to accept (WTA) collective biodiversity conservation schemes. Non-monetary attributes of the choice experiment included 1) group size (i.e., the number of partners a farmer works in a collective scheme with), 2) monitoring (i.e., execution of the biodiversity monitoring process), and 3) discretion (i.e., responsibility for management decisions at the farm to enhance biodiversity conservation: the farmers or an external consultant). The survey questions (Part 2) collected data on farmers’ personal and farm characteristics, production orientation, attitudes towards collaboration, the environment, trust and self-efficacy, their risk, time, and social network preferences, as well as their income satisfaction. To reduce respondents’ load, the survey data was matched with farm census data in instances where such data was available (CH, AT, NO).

Data in Brief, Volume 67, https://doi.org/10.1016/j.dib.2026.112980

Kontakt oss

Ønsker du å komme i kontakt med oss?
Fyll ut skjemaet under så vil vi svare deg så fort som mulig.