Advarer mot frislipp av melkeproduksjonen
Produksjonskvoter beskytter melkebønder fra overproduksjon og priskollaps, viser internasjonal forskning.
Studiene som viser dette er gjort av professor Bruce Muirhead fra University of Waterloo i Canada, som er gjesteforsker hos Ruralis. Canadas system er basert på produksjonskvoter for melkeproduksjonen, samtidig som markedet står fritt ellers.
– Det canadiske kvotesystemet fungerer bra. Produsentene er garantert en viss inntekt ved at bøndene beskyttes fra overproduksjon. Samtidig har vi en av de mest effektive melkeproduksjonene i verden, og Canada er det landet i verden hvor folk bruker tredje minst av inntektene på mat, forteller Muirhead.
Muirheads forskning har sammenlignet det canadiske systemet med produksjonsstyring for melk og melkeprodukter i land som USA, New Zealand og Australia, og han kjenner godt til de norske og europeiske ordningene.
Spår sjokk ved deregulering
Munirhead trekker fram New Zealand og Australia som eksempler på hva som skjer dersom det ikke er produksjonsgrenser.
– Dereguleringen av melkekvotene i Australia førte til en stor inntektsnedgang for landets bønder etter 2001. Nå må bøndene jobbe mer samtidig som de tjener mindre. Mye av det samme skjer i New Zealand, og med store låneopptak og overinvesteringer i perioden hvor kinesisk etterspørsel etter melkepulver var stor, står banker og bønder foran det som kan være en udetonert gjeldsbombe.
Advarer Norge mot frislipp
I tillegg trekker han frem store, negative miljøkonsekvenser av den uregulerte melkeproduksjonen.
– Faktisk er det nå innenfor direktesalg av ulike typer miljøvennlig og økologisk gårdsmelk at det skjer en vekst. Åpenbart er dette en reaksjon på manglende miljøhensyn og dyrevelferd i det øvrige, intensive det landbruket på New Zealand.
Utviklingen i Norge, hvor kvotetaket ble doblet til 900.000 liter i 2015, og hvor 80 prosent av melkekvotene nå kan selges fritt, mener Muirhead ikke burde utvikles til et fullstendig frislipp.
– Om det gjennomføres en lignende deregulering i Norge og Canada, som det ble gjort i Australia, så tror jeg mye av det samme vil skje.
Dumper melken – finnes ikke marked
USA er blant landene med et nesten helt fritt marked, og ingen regulering av produksjonen. Muirhead mener dette har ført til overproduksjon og lave inntekter for melkeprodusentene.
– Canada har mye mindre gårder enn i USA, men vi subsidierer ikke melkeproduksjonen. Krysser vi grensen i til USA i sør, er melkeproduksjonen tungt subsidiert, noe som også gjelder mange andre land. I tillegg er USA helt avhengig av importert, billig og ofte illegal arbeidskraft.
Muirhead mener USA er et skrekkeksempel på flere områder.
– I starten ble mye av overproduksjon brukt til andre ting, som melkepulver, men etterspørselen er begrenset, og den er synkende nå som Kina satser på å øke egen produksjon av melk. Overproduksjonen gjør at mange nå dumper melken over åkrene eller i havet, og USA er ikke alene her. Det er rett og slett ikke marked for all melken, sier han.
Internasjonalt marked
Melk er en internasjonal handelsvare, også for Canada. Landet har derfor merket at de globale melkeprisene har gått ned med 55 prosent siden 2014.
– Vi opplevde en krise i 2015, da Krim-konflikten førte til en embargo, altså forbud mot eksport, til det russiske markedet. I tillegg øker andre land, som EU, melkeproduksjonen etter å ha fjernet melkekvotene, med et ønske om å få en mer effektiv produksjon. Resultatet er overproduksjon og at gjeld bygges opp. Disse to faktorene har bidratt til å sende melkeprisene ned. Canada eksporterer mellom syv og ni prosent av melken, så bøndene merker prisnedgangen, men det er ikke krise siden det meste av avsetningen skjer på hjemmemarkedet.