Prosjektets hovedmål er å øke kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet. Bruken av det norske landskapet har endret seg betydelig de siste tiårene. Gjengroinga skjer i størst omfang i utmarka, seterregionene og langs kysten. I tillegg ser vi at innmark med dårlig produksjonspotensial er sterkt utsatt for gjengroing. Det er mest gjengroing i Nord-Norge og på Vestlandet, i skogen på Sørlandet og i fjellstrøkene i innlandet. Hvis gjengroinga fortsetter i samme takt som i dag, vil vi ifølge beregninger gjort av forskerne ved Norsk institutt for skog og landskap, få et mer monotont landskap med større flater av samme vegetasjonstype

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.