Prosjektets hovedmål er å øke kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet. Bruken av det norske landskapet har endret seg betydelig de siste tiårene. Gjengroinga skjer i størst omfang i utmarka, seterregionene og langs kysten. I tillegg ser vi at innmark med dårlig produksjonspotensial er sterkt utsatt for gjengroing. Det er mest gjengroing i Nord-Norge og på Vestlandet, i skogen på Sørlandet og i fjellstrøkene i innlandet. Hvis gjengroinga fortsetter i samme takt som i dag, vil vi ifølge beregninger gjort av forskerne ved Norsk institutt for skog og landskap, få et mer monotont landskap med større flater av samme vegetasjonstype