“Fra til til en” – eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket

Styringsgruppa for "Fra ti til en" består av følgende: Kjersti Kinderås, Nord-Trøndelag, er styringsgruppas leder. Kjell-Sverre Myrvold, Troms, er nestleder. Øvrige deltakere i styringsgruppa er Gunnar K. Wentzel (Møre og Romsdal), Rune Lunde (Sogn og Fjordane) og Åsta Midtbø (Hordaland). Prosjektet har også ei referansegruppe hvor styringsgruppa inngår. Bakgrunn for prosjektet: Det norske skogeierskapet er fragmentert. Det er ca. 116 300 private, personlig eide eiendommer med minst 25 dekar produktiv skog. Den gjennomsnittelige skogeiendommen deres er på ca. 450 dekar. Kystskogbrukets fylker (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) har omtrent like mange skogeiendommer som innlandsfylkene, men gjennomsnittseiendommen er mindre og teigblanding mer utbredt. Det er store ulikheter i skogeiernes kompetansenivå, og kunnskapsressursen blant skogeierne er til dels svake. Kravene til skogbruket vil ikke bli mindre, og omkostningene ved å skaffe seg eller opprettholde tilstrekkelig kompetanse vil bli høyere. Ifølge norsk skogpolitikk skal skogbruket bidra i klimaproblematikk, bevaring av biologisk mangfold, verdiskaping og opprettholdelse av levende bygder. Og det skal skogbruket samtidig som den offentlige skogbruksforvaltningen er blitt bygd ned og lite er gjort for å få justert eiendomsstrukturen. Nåværende struktur med de mange små eiendommene, blir dermed premiss for det som skal skje. Dette prosjektet om eiendomsoverbyggende samarbeid for alle varianter av personlige skogeiere i kystfylkene, tar tak i de problemfelt som er skissert ovenfor. Samarbeid som innebærer at en går "fra ti til en" skogeier/skogeiendom, vil være en moderat omstrukturering av eiendomsstrukturen som er mulig å gjennomføre relativt umiddelbart. Ved å aktivisere de mange skogeierne vil de sammensatte politiske målene kunne nås. Prosjektets resultater vil gi praktiske og politisk rettede innsikter om hvordan en skal greie å utnytte kystfylkenes store skogressurser, tilvekst og arealøkning på forskjellig vis. Resultatene vil ha overføringsverdi til andre områder av Norge. Mål: Prøve ut ulike eiendomsoverbyggende samarbeid, gi en dekkende beskrivelse av forhold (forståelser, prosesser og effekter) som virker fremmende og hemmende på bruk av slikt samarbeid, vurdere nytte og omkostninger, og utlede de praktiske løsninger og skogbrukspolitiske implikasjoner. Som delmål skal en svare på følgende spørsmål: 1. Hva skal til for at skogeiere slutter seg til et eiendomsoverbyggende samarbeid ved oppstart og gjennomfører det? Hvordan forstår og vurderer prosjektdeltakende skogeiere de prosesser og tiltak som de eiendomsoverbyggende samarbeidene innebærer? Hva er for dem nytten og omkostningene (forstått bredt) ved samarbeidet? I hvilken grad og hvordan opplever de at deres rolle som beslutningstaker med frihet under ansvar blir ivaretatt? Hvordan erfarer de innholdet i den veiledningen som gis, og hvordan vurderer de tilpasningene til seg selv og egen kompetanseøking? Hvordan responderer de på samfunnsnyttige målsetninger (klima, biologisk mangfold, verdiskaping, levende bygder)? Er det kjønnsforskjeller på disse spørsmålene? 2. Hvordan forstår og vurderer prosjektdeltakende aktører (offentlige og private) nytten av og omkostningene (forstått bredt) ved samarbeidet? Sett i forhold til skogeierne? Sett i forhold til egen enhet? Er aktørenes nytte og omkostninger i motstrid til skogeiernes nytte? Har ulike aktører motstridende nytte og omkostninger? Hvordan forstår og vurderer de samarbeidet dem i mellom? 3. Hvordan varierer svarene i delmål 1 og 2 etter formen for eiendomsoverbyggende samarbeid og regionale utfordringer (forstlige, sosiale, kulturelle)? 4. Hva skal til av rammevilkår og praktisk tilrettelegging fra skogeiergruppe-ekstern instans for at ulike eiendomsoverbyggende samarbeid skal bli levedyktig? Vil offentlig tilskudd til samorganiserende skogeiere være nødvendig? Hvordan skulle det i så fall være innrettet? Kan endringer ved skogfondssystemets innretning bidra? Hvilke ikke-monetære, politisk bestemte vilkår kan det være påkrevd eller fruktbart å endre eller etablere? Prosjektet er initiert av Prosjekt Kystskogbruket sine aktører. Kystskogbrukets fylker skal gjennomføre fire feltprosjekt (eiendomsoverbyggende samarbeid) hvorav ikke alle, men minst ett skal være en samdrift. Feltprosjektene skal være tilpasset regionale utfordringer (forstlige, sosiale, kulturelle), og inkludere opplegg for veiledning og kompetanseheving hos skogeier. Når en skal motivere skogeierne til deltakelse i eiendomsoverbyggende samarbeid, skal motiveringsfremstøtene inkludere skogens betydning i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold, verdiskaping og/eller opprettholdelse av levende bygder (nærings¬utvikling, identitet, stolthet). Prosjektet skal følgeforske de fire feltprosjektene. I prosjektet inngår bl.a. en kartlegging av naturressursen på det aktuelle stedet feltprosjektene kjøres, en studie av feltprosjektenes skogbruksaktører, en studie av skogeierne som deltar i feltprosjektene samt en overbygning for samtlige feltprosjekt. I følgeforskningen innhentes et sammensatt sett av data gjennom uformelle samtaler, intervju (via telefon og ansikt-til-ansikt) og deltakende observasjon. I andre halvdel av 2013 skal «Fra ti til en» sammenstille funnene fra skogbruksaktørene og skogeierne i en sluttrapport. I arbeidet med å utlede de praktiske løsningene og skogbrukspolitiske implikasjonene gitt forskningsfunnene, trekkes aktørene i kystskogbruket inn. Dette gjøres gjennom en debatt i prosjektets referansegruppe og tre regionmøter. «Fra ti til en» avrundes med en sluttkonferanse i begynnelsen av 2014.