De siste tiårene har det vært en økende misnøye i småbyer, bygder og distriktene i mange vestlige demokratier.
Dette er reaksjoner mot nyliberale politiske reformer, statens tilbaketrekning og reduksjon i velferdstilbud, kulturell og økonomisk globalisering, og mot det som oppleves som trusler mot livsstil og levesett, for å nevne noe. Beslektet retorikk og protester i andre land kan ofte få konservative og til og med fremmedfiendtlige uttrykk, noe som gjør at de lett glir inn i et høyrepopulistisk spekter. Mange europeiske høyrepopulister kom til makten ved å utnytte og gi næring til den eksisterende misnøyen på landsbygda i sine respektive land.
I Norge har det vært få høyrepopulistiske utrykk for misnøyen vi ser rundt om i distriktene, men kan det likevel finnes likheter mellom den norske bygdemisnøyen og den misnøyen vi har sett i andre vestlige stater? Dette prosjektet tar sikte på å analysere misnøyen i bygde-Norge som en indikator på det som kan kalles for nyliberalismens snikende krise. Ut fra dette utforsker prosjektet likheter og forskjeller mellom den norske bygdemisnøyen og liknende protester i andre vestlige demokratier. Vi vil i dette prosjektet svare på følgende spørsmål:
- Er det likhetstrekk mellom den norske bygdemisnøyen og den populistiske, ofte høyreorienterte politikken i andre vestlige land. Hvorfor mangler eventuelt norsk bygdemisnøye i så fall høyreorienterte trekk?
- Kan den rurale misnøyen vi observerer i Norge ses som et tegn på nyliberalismens snikende krise som utvikler seg over lange perioder før den eksploderer?
