Filtrer publikasjoner

A-12/23 Effects for global agriculture of country-specific climate policy regimes with a focus on methane

Artikkel
Sammendrag

Forfattere: Klaus Mittenzwei, Jordan Hristov, Ignacio Perez-Dominguez og Peter Witzke

While countries have agreed in the Paris-agreement on common rules to report GHG emissions, the design of domestic climate policy regimes remains in the national domain. This may cause different carbon prices for climate gasses across countries, between a country's emission sectors, and within the same sector. Our focus is on methane, which is a major emitter from agriculture, but also linked to livestock farming which is a core activity in agriculture worldwide. We analyse the potential effects of domestic carbon pricing regimes for agriculture in a non-cooperative game theoretic setting using a global agricultural sector model. Our results indicate no ‘race to the bottom’ to apply carbon pricing regimes that result in lowest implicit carbon prices for methane. Enforcing a uniform regime can reduce additional global warming with up to 0.02 °C, but runs the risk of agreeing to lower emission cuts than a nationally determined choice would suggest.
Q Open, https://doi.org/10.1093/qopen/qoad021

A-10/23 Perceived effects of climate policy on rural areas and agriculture: A rural-urban divide

  • Klaus Mittenzwei
  • Geir Wæhler Gustavsen
  • Kristine Grimsrud
  • Henrik Lindhjem
  • Hilde Bjørkhaug
Artikkel
Sammendrag

Forfattere: Klaus Mittenzwei, Geir Wæhler Gustavsen, Kristine Grimsrud, Henrik Lindhjem og Hilde Bjørkhaug

Climate policies may have adverse geographically unequal socio-economic impacts that, if left unaddressed, may hamper their implementation. This paper examines factors explaining rural-urban perceptions of the effects of climate policy on agriculture and rural areas. The paper adds to current knowledge by jointly analysing socio-economic factors and factors describing the distinct role geographical locations play in shaping these perceptions. We conduct a novel statistical analysis utilising a large preference survey of the Norwegian adult population spatially matched at the municipality level with indexes capturing centrality and the relative importance, and, hence, vulnerability of agriculture to effects of climate change. Our analysis does not identify a principal conflict between the goals of climate policy, rural policy, and agricultural policy across geographical locations. Conflicts along the rural-urban gradient arise around the priority given to the three policy areas, and the concrete impact of climate mitigation measures on rural areas. Centrality more than agricultural properties explains the formation of resistance to policies. The policy process should therefore acknowledge rural concerns, and climate mitigation options should be more carefully designed to avoid further rural-urban polarisation.

Journal of Rural Studies, Volume 100, May 2023, https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2023.03.009

N-1/23 Towards a cellular food future: Final recommendations from the Protein 2.0 project to Norwegian policy makers and food system actors

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Forfattere: Mads Dahl Gjefsen, Rob Burton, Sissel Rønning, Christian A. Klöckner, Richard Helliwell, Klaus Mittenzwei, Hugh Campbell, Gary Polhill, Nick Roxburgh, Kenneth Vilhelmsen

When Protein2.0 was funded in 2018 there were 30 startups working on cultivated proteins investing sums of money ranging between tens of thousands and a few hundreds of thousands of U.S. dollars. Now, as we approach the end of 2022, there are hundreds of startups engaged in the development of meat and milk proteins (including some worth over a billion US dollars) and a growing commercial support infrastructure.

A-19/22 Potential demand for synthetic meat

Artikkel
Sammendrag

Forfattere: Geir Wæhler Gustavsen og Klaus Mittenzwei

The demand for meat products is rising globally. A potential substitute for meat is synthetic meat, meat produce d in the laboratory. Synthetic meat is not in the market yet due to high production costs and regulatory issues, but it will probably be available during the next decade. If cheap and popular it may crowd out the demand and production of farmed meat and herby affect farmers income. In this study we have used data from a choice experiment in Norway to construct price and income elasticities for synthetic meat with three different assumptions. The data shows that half of the population does not accept synthetic meat. They will not buy it whatever the price. The own-price elasticities were estimated to be in the interval [-0.47,-0.08] and the cross-price elasticities were in the interval [0.09,0.40]. The income elasticities were all close to 0. If these elasticities were valid in a situation in which synthetic meat is available on the market, we could infer that the market for synthetic meat is limited.
Proceedings in System Dynamics and Innovation in Food Networks 2022, DOI: https://doi.org/10.18461/pfsd.2022.2204

R-13/22 Tilrettelegging for reduserte klimagassutslipp på norske gårder

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Forfattere: Magnar Forbord, Maja Farstad, Jostein Brobakk, Rob Burton, Lennart Kokemohr, Brit Logstein, Anders M. Melås, Klaus Mittenzwei, Pia Otte

Jordbruket er avhengig av klimaet – og bidrar til klimaet. De senere årene har det vist seg at jordbruket, sammen med de fleste andre sektorer i samfunnet, bidrar til høyere klimagassutslipp (CO2, N20, CH4) enn det som er ønskelig.

N-5/22 Effekter av økt budsjettstøtte til norsk jordbruk

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Forfatter: Klaus Mittenzwei

I dette prosjektet er det vurdert hva en tetting av inntektsgapet mellom jordbruket og andre samfunnsgrupper vil kunne bety for norsk jordbruk. En økning i budsjettstøtten for norsk jordbruk med 16 mrd. kr resulterer i en inntektsøkning for den «aktive bonde» med om lag 8 mrd. kr. Økte tilskudd kan gi et insentiv til å utvide produksjonen, men også til å ta ut mer til privat forbruk. Knapphet på jordbruksareal og melkekvoter motvirker muligheten til å utvide produksjonen. Arbeid og kapital er mobile innsatsfaktorer og økte tilskudd kapitaliseres i grunnrente og kvoterente. Dersom inntektene i jordbruket skal økes med 16 mrd. kr tilsier beregningene at det er nødvendig med et betydelig høyere tilskuddsbeløp og at inntektene i stor grad vil komme som økte kapitalinntekter til aktive og passive jord- og kvoteeiere.

R-7/21 Kostnader ved økt arealkrav for å forbedre dyrevelferd hos gris

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Et økt arealkrav i svinehold kan gi bedre dyrevelferd, men vil også føre til høyere kostnader for bonden. I denne rapporten vurderes de økonomiske effektene av en reduksjon av antall griser per bruk med en tredel utløst av en dobling av arealkravet sammenlignet med dagens regelverk. Beregningene er basert på to bruk med svinehold utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket.

A-32/21 Using Aggregated Farm Location Information to Predict Regional Structural Change of Farm Specialisation, Size and Exit/Entry in Norway Agriculture

  • Klaus Mittenzwei
  • Sebastian Neuenfeldt
  • Alexander Gocht
  • Thomas Heckelei
  • Pavel Ciaian
Artikkel
Sammendrag

In this paper, we extend the analysis of farm structural change with respect to farm specialisation, size and exit in Norway by, first, explicitly incorporating the location information of farms generating a number of neighbouring farms within a certain range and, second, by predicting farm numbers in addition to farm group shares, which allows for consideration of the exit farm group. We use Norwegian single-farm full census data for the period 1996–2015. Four production specialisations and seven size classes represent farm groups, as well as a residual and an exit farm group at the regional level. The estimates indicate the explanatory power and importance of aggregated farm location information in the model. Simulation analysis showed that the farm groups develop differently, given a change in the number of neighbouring farms with respect to the farm numbers and farm group shares.
Agriculture 2021, 11(7), 643; https://doi.org/10.3390/agriculture11070643

N-1/21 Økonomiske virkemidler i norsk jordbruk for å oppnå lavere utslipp av klimagasser, redusert kjøttforbruk, stabil matproduksjon og jordbruk over hele landet

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Forfatter: Klaus Mittenzwei

Klimagassutslippene i norsk jordbruk skal ned, men det er uklart hvordan dette best kan gjøres uten at det går utover andre jordbrukspolitiske målsettinger slik som jordbruk over hele landet. Denne analysen ser på muligheter til å opprettholde en stabil matproduksjon og arealbruk gitt at utslipp av klimagasser skal ned og gitt at kjøttforbruket skal reduseres i tråd med myndighetenes kostråd. Ved hjelp av sektormodellen Jordmod vurderes ulike måter å utforme økonomiske virkemidler i jordbruket på, som kan forene disse målene og forutsetningene. Analysen viser at økt bruk av arealtilskudd kan være en viktig nøkkel siden det gir et insentiv til å holde areal i drift selv med færre beitedyr.

R-6/20 Endret jordbruk – spredte arealer

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Ressursheftet retter seg inn mot personer eller organisasjoner som ønsker å øke sin kunnskap om spredt arealgrunnlag i landbruket, effekter av dette og mulig omorganisering av arealer. Ut fra dette er målgruppen for heftet rådgivere i landbruket, landbruksmyndig-heter på ulike nivå, organisasjoner, samt bønder, eiere og andre berørte. Ressursheftet beskriver bl.a. hvordan bønder og eiere opplever problemet, hvordan en kan få oversikt over arealfordelingen i et område, effekter for økonomi, miljø og aktører (bønder, eiere m.m.), metoder for å sette temaet på dagsorden lokalt og lovgivning som virker inn.