Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?


Rapport

Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskapsgrunnlag. For å møte denne kunnskapsmangelen har ti av landets øykommuner uten landfast forbindelse bestilt utredningen, som ser nærmere på ulike sider ved situasjonen for disse kommunene ved en eventuell kommunesammenslåing.


Artikkel
Sammendrag

Rural landscapes are the product of consumption for increasing numbers of tourists from urban areas. Many Nordic rural landscapes face a situation called spontaneous reforestation: as mowing and grazing have almost come to an end, scrub and trees thrive. The national tourism industry is concerned, leaning on the assumption that well-managed agricultural landscapes are central to Norway's touristic appeal. This article seeks to investigate how tourists understand and make sense of the landscapes they visit. It presents findings from qualitative interviews with 75 domestic and international tourists, conducted in three different study areas in Norway that are prone to spontaneous reforestation. The tourists were asked to describe the surrounding landscape and to reflect upon the meaning of the landscape and the different landscape elements. Manipulated photos of the past and probable future development were brought into the interview to aid reflection. A main finding is that landscape elements that the tourists perceive as threatened seem to be preferred over those experienced as plentiful. Another important finding is how the tourists in our study in different ways tend to make sense of the landscapes they visit through their understanding of their known landscapes. Lastly, we find that understandings of landscape change processes are embedded into wider discourses of nature and culture. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism 15:1-2, s. 29-47


Artikkel
Sammendrag

Forskning viser at det er større sannsynlighet for å bli overvektig hvis man bor på bygda enn hvis man bor i byen. For å redusere denne ulikheten må vi avdekke hvordan stedsspesifikke kulturelle og sosiale miljøer har innvirkning på helseatferden vår. Dette fordrer en langt mer helhetlig forskningstilnærming til overvektsproblematikken enn det vi hittil har sett. Tidsskrift for Den norske Legeforening 134, s. 1585-1586 https://tidsskriftet.no/article/3226700/


Artikkel
Sammendrag

I denne artikkelen drøftar eg den nye distriktspolitikken. Med utgangspunkt i ei tilsynelatande uvesentleg «løesak», syner eg korleis trua på iscenesetting av det lokale og tilbod av distingverande symbolprodukt for den velståande middelklassa har fått innpass i forvaltinga og prega den distriktspolitiske satsinga dei siste åra. Eg er oppteken av kva tankar og idear denne satsinga er tufta på og ikkje minst kva konsekvensar det kan få ute i bygdene. Implisitt i artikkelen ligg spørsmålet: kven utviklar me bygdene for? Dei nye satsingane kan fort skape nye og djuptgripande ideologiske spenningar – spenningar mellom grunnleggande syn på kva bygda er og kva den skal vere – spenningar mellom den vellukka middelklassa og dei andre. Us and the others: This article discusses new rural policy. Based on an apparently insignificant case of an old barn, it is shown how an almost blind belief in the power of staging the local has made its way through the management to dominate rural policy in recent years. The origins of these ideas and the consequences they may have for the countryside and the rural communities are discussed. Implicit in the article is the question: who is rural development meant for? The new initiative may quickly create new and profound ideological tensions between the successful middle class and the others about what the rural is and what it should be. Sosiologisk tidsskrift,2(21).152-168


Rapport

Rapporten presenterer resultat frå prosjektet Kulturarv som grunnlag for verdiskaping (norsk omsetjing), der forskarane har sett nærare på ulike sider ved verdiskaping knytt opp mot kulturarv i to ulike case – Valdres natur- og kulturpark og Vega verdsarv. Sjølv om det i forskingslitteraturen vert hevda at kulturarven i aukande grad har blitt gjort til gjenstand for ”instrumentalisering”, er det likevel ikkje einast økonomisk vinning som har lege til grunn for verken Vega verdsarv eller Valdres natur- og kulturpark. Like mykje har det vore trivsel, identitet og det å auke kjensla av å høyre til. Det er urimeleg å forvente at ein verdsarvstatus eller ein natur- og kulturpark skal føre til at alle kvalitetar og verdiar i eit lokalsamfunn eller ein stad skal sikrast i all framtid. Den generelle samfunnsutviklinga verkar også inn på det lokale nivået, det vere seg både nasjonale og globale prosessar. Denne rapporten drøftar ulike element i samfunnsutviklinga sin innverknad på både utveljinga og forvaltinga av kulturarvverdiane som vert løfta fram i Vega verdsarv og Valdres natur- og kulturpark


Rapport

Rapporten «Tydalslandbruket i 2025- Innspill til arbeid med strategisk næringsplan i Tydal» markerer avslutningen på Bygdeforsknings arbeid med prosjektet «Forstudie til strategisk næringsplan – landbruk» på oppdrag fra Tydal kommune. Høsten 2012 har Bygdeforskning gjort denne forstudien, der vi basert på intervjuer og to stakeholdermøter med aktører i og rundt landbruket i Tydal diskuterer mulige utviklingsløp for landbruket i kommunen. Forstudien utgjør deler av det grunnlaget Tydal kommune skal benytte til å utarbeide en strategisk næringsplan som skal erstatte forrige næringsplan fra 2005.


Rapport

I denne rapporten gir vi en presentasjon av resultater fra en surveyundersøkelse basert på to representative utvalg av norske gårdbrukere i 1998. Det ene utvalget var bønder som er registrert som godkjent og/eller under omlegging for økologisk produksjon hos Debio, det andre utvalget var konvensjonelle bønder. Rapporten gir en frekvensoversikt over resultatene fra undersøkelsen og en evaluering av utvalget og datamaterialet.


Rapport

Rapporten presenterer resultater fra en kartlegging av bruksinteresser og lokal forvaltningspraksis i de foreslåtte verneområdene "Verdal/Snåsa/Lierne nasjonalpark og landskapsvernområde" og "Hartkjølen nasjonalpark" i Nord-Trøndelag. Målet for prosjektet har vært å identifisere de lokale brukerne og forvalterne, kartlegge deres bruk og forvaltningspraksis, og avklare relasjonene mellom de ulike bruks- og forvaltningsinteressene. Den empiriske analysen baserer seg på dokumentanalyse, intervju og samtaler med representanter fra kommune-administrasjonen i de berørte kommunene, og intervju med lokale brukere og forvaltere innenfor det foreslåtte verneområdet. Rapporten avdekker at det knytter seg mange bruks- og eiendomsinteresser til området. I tillegg til primærnæringenes behov i form av beiteinteresser for sau og rein, seterinteresser og skogbruk, knytter det seg også sterke interesser til området som fritids- og rekreasjonsområde. Jakt, fiske, snøscooterbruk og fritidsbebyggelse rapporteres som svært viktig for lokalbefolkningen. Et vern av området vil medføre endringer i det etablerte eiendomsystemet og forvaltningsregimet. De lokale brukerne frykter at forvaltningen flyttes ut av lokalsamfunnet og føler dette som en frarøvelse av eiendom. Lokalt plassert forvaltning er en god forvaltning. Noen ser imidlertid negative sider ved lokalt plassert og lokalt styrt forvaltning.