Notat

24.-25. september 2018 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Verksted for regional utvikling. Som et av flere bakgrunnsnotat, reflekterer dette notatet over følgende utfordring gitt av KMD: "Befolkningen eldes, særlig i mindre sentrale strøk. Fallende innvandring og lave fødselstall bidrar også til at arbeidskraft blir en stadig større mangelvare i mange lokalsamfunn. Samtidig gir ressurser og lokale kvaliteter mulighet for verdiskaping og vekst. Dette gir nye behov og utfordringer i distrikts-Norge, for eksempel knyttet til lokal næringsutvikling, boligmasse, transportalternativer, nye løsninger på offentlige tjenester, lokal skaperkraft, smarte lokalsamfunn m.m. Endringspress og komplekse problemstillinger stiller imidlertid krav til utviklingskompetanse i kommunene, samtidig vil kapasitet og kompetanse være en økende utfordring for mindre kommuner, med små administrasjoner og begrensede økonomiske ressurser til offensive utviklingstiltak, nye løsninger, samarbeid utover egen organisasjon eller nye arbeidsformer. Dette berører både privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor. Hvilket ansvar bør henholdsvis stat og fylkeskommune ta for de mindre sentrale kommunene? Hvilke temaer og sektorer er særlig avgjørende å støtte opp om?"


Rapport

Denne rapporten undersøker politisk organisering før og etter sammenslåing, samt ordninger for nærdemokrati og innbyggermedvirkning før og etter sammenslåing i de sju sammenslåtte kommunene: Harstad (tidligere Harstad og Bjarkøy), Bodø (tidligere Bodø og Skjærstad), Inderøy (tidligere Inderøy og Mosvik), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei), Re (tidligere Ramnes og Våle) og Vindafjord (tidligere Ølen og Vindafjord). På denne bakgrunnen diskuterer og foreslår vi noen anbefalinger i forbindelse med politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåingsprosesser.


Rapport

Denne evalueringen er gjennomført på oppdrag av Værnesregionen. Mandatet for evalueringen har vært å evaluere dagens modell for styring og ledelse i Værnesregionen. Evalueringen finner at Værnesregionsamarbeidets modell for styring og ledelse preges av styrings- og ledelsesutfordringer på både politisk og administrativt nivå. Utfordringene skriver seg i stor grad fra det formelle styringsverktøyet (lov, særlov og samarbeidsavtaler). Evalueringen identifiserer seks områder hvor Værnesregionsamarbeidet har behov for endring og anbefaler konkrete tiltak, herunder ny modell for organisering av det interkommunale samarbeidet.


Rapport

Kommunereformen kan forstås gjennomført for å oppnå fire intensjoner: Forbedre evnen til å tåle økonomiske svingninger uten at det går utover tilbud, kvalitet og kapasitet, forbedre kvaliteten på små kommuner, styrke kommunen som arena for lokalt folkestyre og styrke kommunen i rollen som samfunnsutvikler. Reformen skiller mellom kommuner som er «frivillige små» og kommuner som er «ufrivillige små». En logisk følge av dette er at kommunereformens intensjoner også må gjelde kommunene hvor geografien stenger for muligheten til å ta del i en ny inndeling med «større, mer robuste kommuner». I denne rapporten gjennomgås hva som må til for at disse intensjonene også kan sies å gjelde kommuner som er «ufrivillig små».


Artikkel
Sammendrag

Food's role in tourism is multifaceted and complex. Food is not only essential to the body but is also integral to the experience; moreover, it is elusively embedded within society, culture, politics, institutions, and economy. Although food's complexity is conceptually explored within tourism studies, empirical investigations into the consumption of food are few and far between. In this study, we contribute an empirical analysis that employs both quantitative and qualitative data from fieldwork in a rural Norwegian region where there have been sustained efforts to develop and integrate “local food” and rural tourism. Three research questions are investigated: to what extent is “local food” consumed by tourists? What factors affect tourists' consumption of local food? For tourists interested in local food, what purpose does the consumption of “local food” serve? We find that only a minority of rural tourism's tourists have a special interest in food. Nonetheless, for those who possess this interest, we find that local food plays an important role to their tourist experiences. Furthermore, the study suggests that local food is a means employed by parents to educate their children in the ways of “the rural idyll”. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10.1080/15022250.2015.1066918


Rapport

Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskapsgrunnlag. For å møte denne kunnskapsmangelen har ti av landets øykommuner uten landfast forbindelse bestilt utredningen, som ser nærmere på ulike sider ved situasjonen for disse kommunene ved en eventuell kommunesammenslåing.


Rapport

Mandatet til denne evalueringen har vært å sluttevaluere Blilyst-programmet. Blilyst-programmet har hatt en 10 år lang levetid. Mye har skjedd på disse 10 årene – ikke bare i Blilyst-regionen, men også når det gjelder rammene distriktsutvikling foregår i. Evalueringen har derfor ikke bare hatt et blikk på den regionalpolitiske konteksten Blilyst har virket innenfor, men også en kort historisk oppsummering av Blilyst gis. Sluttevalueringen sammenstiller funn og vurderinger fra tidligere evalueringer av Blilyst og vurderer i hvilken grad anbefalinger og tiltak har blitt fulgt opp. Sluttevalueringen gir også en vurdering av Blilysts prestasjoner på to viktige parameter for regional utvikling – befolkningsutvikling og næringsutvikling. De foregående evalueringene har dokumentert at Blilyst-kommunene og fylkeskommunen har opplevd Blilyst å være et viktig instrument i arbeidet med regional utvikling som har fylt et viktig tomrom i verktøykista. Programmet ble avsluttet i 2013.


Rapport

Dette er første delrapport fra et større prosjekt hvor Norsk senter for bygdeforskning, Nordlandsforskning og Sentio Research Norge AS foretar følgeevaluering av Værnes-regionens bruk av styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd. Delrapport 1 fokuserer på administrativ og faglig styring innenfor dette inter-kommunale samarbeidet, som omfatter helse- og sosialtjenester. Den administrative og faglige styringen synes å fungere svært godt, med tydelige rolleavklaringer og velfungerende kommunikasjonslinjer. Engasjerte personer i nøkkelstillinger sørger for god fremdrift med kontinuerlig fokus på videreutvikling. Nemdas rolle er imidlertid ennå nokså uavklart, og kan så langt bare sies å ha hatt minimal innflytelse på tjenesteproduksjonen. Dette er et vesentlig problem, som man fokuserer på å overkomme i den videre utviklingen av samarbeidet.


Artikkel
Sammendrag

Når spørsmålet om kommunesammenslåing kommer til våre hjemkommuner, rives ellers gode venner mellom ideologier. Parti står mot parti og kamerat mot kamerat. Lekfolk mot eksperter og by mot land – og kommunestrukturen består.

Kommunene – velferdsstatens livåre – synes å komme i klem mellom et lokalnivå som spiller distrikts- og demokratikortet og et Storting med beslutnings- og styringsvegring. Kommuneinn-delingsspørsmålet skaker ikke bare det lokale selvstyrets fundament, men griper direkte inn i en av de mest stabile motsetningene i norsk politikk: «sentrum-periferi». Hvorfor er kommunefloka så vanskelig å nøste opp i?

Plan 02/2014, s. 10-15


Artikkel
Sammendrag

Authenticity, a key asset to rural tourism, is a problematic concept. The debate on authenticity has so far proven unable to deliver a conceptual route for analysing the workings of such notions in rural tourism. Here a Halfacreean-approach to rural space as a threefold emergence, in which ideas, locality and practices interacts, is put forth, from which a framework to analyse rural tourism’s authentication of ruralness is suggested. This is then deployed on empirical data from four Norwegian rural tourism cases. The article demonstrates the analytical abilities of the framework, uncovering, among other aspects, the political nature of authentication and the role of rural tourism consumption in authenticating the ‘rural idyll’ as the ‘authentic’ ruralness. Annals of Tourism Research, Vol 43: 272-296


Rapport

Ramsarområdene i Frøya, Hitra og Ørland spiller en viktig rolle for Norges – og Europas – kyst- og våtmarksrelaterte fuglebestander. Internasjonalt ser en at verneområder kan være et grunnlag for utvikling av reiseliv og tilknyttet næringsutvikling. Fugleturisme er internasjonalt svært viktig, både økonomisk og for bevisstheten rundt forvaltningen av disse verdifulle områdene. Denne forprosjektrapporten vurderer rammebetingelser og muligheter for å bruke Ramsar-områdene som utgangspunkt for bærekraftig utvikling og verdiskaping i Frøya, Hitra og Ørland kommuner.


Artikkel
Sammendrag

The article critiques Halfacree's conceptualisation of rural space for masking the workings of power within ‘black boxes’ such as structural coherence and trial by space. One consequence is that rural change's social activities and also their social and personal consequences are cloaked, thereby rendering the localised fault lines of rurality analytically out of reach. Halfacree's conceptualisation is developed further by attaching a conceptual extension comprising three hubs: an immaterial hub, a material hub, and a personal hub. This is done as an attempt to give Halfacree's tool for deconstructing the social production of rural space analytical sensitivity to the actors engaged in the processes implied by social production. In order to demonstrate the analytical potential of the extended Halfacree approach, the conceptual model is applied to a case study: data from two communities undergoing rapid change, as they shifted from being dominated by primary industry to becoming tourism destinations. Journal of Rural Studies, https://dx.doi.org/10.1016/j.jrurstud.2012.06.001