Artikkel
I Johansen Pia Heike, Anne Tietjen, Evald Bundgård Iversen, Henrik Lauridsen Lolle and Jens Kaae Fisker (red.): Rural quality of life
Artikkel
I Almås, Reidar og Eirik M. Fuglestad (red.) Distriktsopprør – periferien på nytt i sentrum. Dreyers Forlag Oslo
Artikkel
I Burton, Rob J.F., Magnar Forbord, Eirik M. Fuglestad og May-Britt Ellingsen (red.). Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid. Oslo: Cappelen Damm
- Frode Flemsæter (sluttet mars 2022)
- Svein Frisvoll
- Patricia Stokowski
Artikkel
This article examines how rhythmanalysis can expand understanding of the spatiotemporal features of the host-visitor interface, examining the Telemark Canal region in Norway and its rural development and heritagization processes. Part of the heritagization of the Telemark Canal is to utilize the potential of the canal as a tourist attraction in order to generate economic, social and cultural value in the broadest sense within nearby local communities. By investigating the rhythms and polyrhythms of hosts and visitors of the canal, and revealing a significant arrhythmia, we demonstrate that there is an unfulfilled potential in how travellers along the Telemark Canal contribute socially, culturally and economically to local development. The key to local economic as well as social and cultural development from tourism is in enhancing the connections between visitors and the canal's host communities. We argue that intervening through rhythms at the interface between hosts and visitors might be the key to utilizing more of the potential of value creation from canal tourism. Journal of Rural Studies, Volume 78, Pages 199-210
Rapport
Denne rapporten undersøker innbyggernes oppfatning av innbyggermedvirkning i fire sammenslåtte kommuner: Bodø (tidligere Bodø og Skjerstad), Aure (tidligere Aure og Tustna), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei) og Vindafjord (tidligere Vindafjord og Ølen). Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse i befolkningen i de fire sammenslåtte kommunene.
Notat
Dette notatet er leveransen på et lite oppdrag der Distriktssenteret har bedt om mine refleksjoner rundt temaet «Hva tror du skal til for at en kommune blir oppfattet som en god næringsutviklerkommune i 2030?». Refleksjonene skal drøfte viktige samfunnsdrivere/-endringer som vi vet vil eller tror vil påvirke distriktskommuner sitt handlingsrom for lokal og regional næringsutvikling fram mot 2030. Oppdraget går videre ut på å prioritere en til to drivere som drøftes opp mot hvilke muligheter og utfordringer som åpner seg, og hvordan distriktskommunene kan jobbe i dag og framover med å utvikle rollene som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør. Det samme oppdraget har gått til forskere ved Telemarksforskning, Nord universitet og konsulenter fra Menon, som skriver tilsvarende notat ut fra deres inngang til næringsutviklingskommunen 2030.
Artikkel
Å gjennomføre en reform som skal føre til «større og mer robuste kommuner», har vært et av de sentrale politiske prosjektene til regjeringen Solberg. Har den lyktes? Hva er hindrene? Samtiden01 / 2018 (Volum 126)
Notat
24.-25. september 2018 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Verksted for regional utvikling. Som et av flere bakgrunnsnotat, reflekterer dette notatet over følgende utfordring gitt av KMD: "Befolkningen eldes, særlig i mindre sentrale strøk. Fallende innvandring og lave fødselstall bidrar også til at arbeidskraft blir en stadig større mangelvare i mange lokalsamfunn. Samtidig gir ressurser og lokale kvaliteter mulighet for verdiskaping og vekst. Dette gir nye behov og utfordringer i distrikts-Norge, for eksempel knyttet til lokal næringsutvikling, boligmasse, transportalternativer, nye løsninger på offentlige tjenester, lokal skaperkraft, smarte lokalsamfunn m.m. Endringspress og komplekse problemstillinger stiller imidlertid krav til utviklingskompetanse i kommunene, samtidig vil kapasitet og kompetanse være en økende utfordring for mindre kommuner, med små administrasjoner og begrensede økonomiske ressurser til offensive utviklingstiltak, nye løsninger, samarbeid utover egen organisasjon eller nye arbeidsformer. Dette berører både privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor. Hvilket ansvar bør henholdsvis stat og fylkeskommune ta for de mindre sentrale kommunene? Hvilke temaer og sektorer er særlig avgjørende å støtte opp om?"
Rapport
Denne rapporten undersøker politisk organisering før og etter sammenslåing, samt ordninger for nærdemokrati og innbyggermedvirkning før og etter sammenslåing i de sju sammenslåtte kommunene: Harstad (tidligere Harstad og Bjarkøy), Bodø (tidligere Bodø og Skjærstad), Inderøy (tidligere Inderøy og Mosvik), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei), Re (tidligere Ramnes og Våle) og Vindafjord (tidligere Ølen og Vindafjord). På denne bakgrunnen diskuterer og foreslår vi noen anbefalinger i forbindelse med politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåingsprosesser.
- Svein Frisvoll
- Maja Farstad
- Rita Moseng Sivertsvik
- Arild Gjertsen
Rapport
Denne evalueringen er gjennomført på oppdrag av Værnesregionen. Mandatet for evalueringen har vært å evaluere dagens modell for styring og ledelse i Værnesregionen. Evalueringen finner at Værnesregionsamarbeidets modell for styring og ledelse preges av styrings- og ledelsesutfordringer på både politisk og administrativt nivå. Utfordringene skriver seg i stor grad fra det formelle styringsverktøyet (lov, særlov og samarbeidsavtaler). Evalueringen identifiserer seks områder hvor Værnesregionsamarbeidet har behov for endring og anbefaler konkrete tiltak, herunder ny modell for organisering av det interkommunale samarbeidet.
- Svein Frisvoll
- Jostein Brobakk
- Rita Moseng Sivertsvik
- Arild Gjertsen
- Annelin Gustavsen
- Bjarne Lindeløv
Rapport
Bodø: Nordlandsforskning Rapport 9/2017
Rapport
Kommunereformen kan forstås gjennomført for å oppnå fire intensjoner: Forbedre evnen til å tåle økonomiske svingninger uten at det går utover tilbud, kvalitet og kapasitet, forbedre kvaliteten på små kommuner, styrke kommunen som arena for lokalt folkestyre og styrke kommunen i rollen som samfunnsutvikler. Reformen skiller mellom kommuner som er «frivillige små» og kommuner som er «ufrivillige små». En logisk følge av dette er at kommunereformens intensjoner også må gjelde kommunene hvor geografien stenger for muligheten til å ta del i en ny inndeling med «større, mer robuste kommuner». I denne rapporten gjennomgås hva som må til for at disse intensjonene også kan sies å gjelde kommuner som er «ufrivillig små».
Artikkel
Food's role in tourism is multifaceted and complex. Food is not only essential to the body but is also integral to the experience; moreover, it is elusively embedded within society, culture, politics, institutions, and economy. Although food's complexity is conceptually explored within tourism studies, empirical investigations into the consumption of food are few and far between. In this study, we contribute an empirical analysis that employs both quantitative and qualitative data from fieldwork in a rural Norwegian region where there have been sustained efforts to develop and integrate “local food” and rural tourism. Three research questions are investigated: to what extent is “local food” consumed by tourists? What factors affect tourists' consumption of local food? For tourists interested in local food, what purpose does the consumption of “local food” serve? We find that only a minority of rural tourism's tourists have a special interest in food. Nonetheless, for those who possess this interest, we find that local food plays an important role to their tourist experiences. Furthermore, the study suggests that local food is a means employed by parents to educate their children in the ways of “the rural idyll”. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10.1080/15022250.2015.1066918
Artikkel
I: M. Villa & M.S. Haugen (red.) Lokalsamfunn. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 235-259
Rapport
Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskapsgrunnlag. For å møte denne kunnskapsmangelen har ti av landets øykommuner uten landfast forbindelse bestilt utredningen, som ser nærmere på ulike sider ved situasjonen for disse kommunene ved en eventuell kommunesammenslåing.
Artikkel
Aure, Marit; Berg, Nina Gunnerud; Cruickshank, Jørn; Dale, Britt Engan. Med sans for sted. Nyere teorier. Fagbokforlaget 2015
Rapport
Mandatet til denne evalueringen har vært å sluttevaluere Blilyst-programmet. Blilyst-programmet har hatt en 10 år lang levetid. Mye har skjedd på disse 10 årene – ikke bare i Blilyst-regionen, men også når det gjelder rammene distriktsutvikling foregår i. Evalueringen har derfor ikke bare hatt et blikk på den regionalpolitiske konteksten Blilyst har virket innenfor, men også en kort historisk oppsummering av Blilyst gis. Sluttevalueringen sammenstiller funn og vurderinger fra tidligere evalueringer av Blilyst og vurderer i hvilken grad anbefalinger og tiltak har blitt fulgt opp. Sluttevalueringen gir også en vurdering av Blilysts prestasjoner på to viktige parameter for regional utvikling – befolkningsutvikling og næringsutvikling. De foregående evalueringene har dokumentert at Blilyst-kommunene og fylkeskommunen har opplevd Blilyst å være et viktig instrument i arbeidet med regional utvikling som har fylt et viktig tomrom i verktøykista. Programmet ble avsluttet i 2013.