I rapporten oppsummerer Bygdeforskning status for omfanget av bruk av innleid, utenlandsk arbeidskraft i norsk landbruk. Rundt 17% av brukene benytter innleid, utenlandsk arbeidskraft, og varigheten på arbeidsinnvandrernes engasjement i landbruket blir stadig lengre. Dette gjør at arbeidsinnvandrernes andel av arbeidsinnsatsen øker, og våre estimater tyder på at rundt 13% av arbeidsinnsatsen i landbruket nå utføres av innleid, utenlandsk arbeidskraft.

Rapporten «Tydalslandbruket i 2025- Innspill til arbeid med strategisk næringsplan i Tydal» markerer avslutningen på Bygdeforsknings arbeid med prosjektet «Forstudie til strategisk næringsplan – landbruk» på oppdrag fra Tydal kommune. Høsten 2012 har Bygdeforskning gjort denne forstudien, der vi basert på intervjuer og to stakeholdermøter med aktører i og rundt landbruket i Tydal diskuterer mulige utviklingsløp for landbruket i kommunen. Forstudien utgjør deler av det grunnlaget Tydal kommune skal benytte til å utarbeide en strategisk næringsplan som skal erstatte forrige næringsplan fra 2005.

In 2010 a severe crop failure hit Northern Norway and regional county Troms caused by a bad winter and a disastrous cold and wet summer. Several left farming due to severe economic losses. The dramatic fall in crops revealed 1) that agricultural policy measures and compensations were inadequate both in general and in relation to crop damages, and 2) a lack of economic robustness in agriculture in the region which means it cannot handle one single year with crop failures. Greater variations in yields are to be expected in the future due to climate change. The report analyses the current agricultural policies and their effects regionally, challenges and possibilities for agriculture in Troms, and requirements and relevant factors that need to be included if a more adjusted agricultural policy is to be developed enabling agriculture in the north to face its challenges ahead. The main challenges are defined as recruitment; competence development; economy, finance of necessary investments; and the carnivore situation with high sheep losses. On the other hand, there is a potential related to the high quality of food products from the region due to cleanliness, rich taste and high nutrition values. Without better adjusted agricultural policies and measures, including investment and climate funds, the strong restructuring within agriculture in Troms will continue in its present form. This means that full time farming will be impossible for most farmers, and many will have to develop a more multifunctional agriculture in terms of modern pluriactivity, developing new types of income, if agriculture is to have an importance for employment and settlement in the future in Troms. 2010 var et uår for Tromslandbruket, med svært store avlingsskader. De medfølgende økonomiske tapene avdekket og forsterket en krisesituasjon for jordbruket i deler av Troms. Det ble tydelig at jordbruksavtalen og øvrige landbrukspolitiske virkemidler ikke var tilstrekkelig for å avbøte skadevirkningene av et uår. Med klimaendringer forventes større variasjoner framover og hyppigere “kriseår”. Rapporten gir en analyse av dagens situasjon, utfordringer og muligheter i Tromsjordbruket, samt en vurdering av krav og relevante faktorer som må vektlegges for en politikkutforming som bedre kan møte Tromsjordbrukets utfordringer framover. Rekruttering, kompetanse, økonomi og finansieringsordninger og rovviltsituasjonen er viktige stikkord for utfordringene. Samtidig har produkter fra Tromslandbruket markedspotensial i form av svært høy kvalitet hva renhet, smak og næringsinnhold angår. Det er behov for landbrukspolitiske grep med hensyn til en mer tilpasset landbrukspolitikk, der en stimulerer til nødvendige investeringer og åpner for et tilpasset klimafond. Den sterke nedleggingstakten i Tromsjordbruket vil ikke kunne snus innenfor dagens rammer for landbrukspolitiske virkemidler. Heltidslandbruk vil være urealistisk for mange framover, og en satsing på moderne mangesysleri, det vil si multifunksjonelt landbruk, anbefales for at landbruket fortsatt skal kunne ha en bosettings- og sysselsettingsmessig betydning framover.

Småsamfunnssatsingen i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er iverksatt for å gjøre en innsats overfor de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn. Utvikling av gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn, og tilrettelegging for næringsutvikling er i fokus. Småsamfunn er definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende befolkningsnedgang og sårbar næringsstruktur. Norsk senter for bygdeforskning ble sommeren 2007 engasjert til å følgeevaluere satsingen fram til sommeren 2010. Formålet med denne rapporten er å oppsummere inntrykk fra et første besøk i 11 utvalgte piloter (foretatt nov 2007-mars 2008), og med det ha et dokumentert grunnlag for de tema vi tar opp til behandling på de første seminarene og temavise workshops i satsingsprogrammet. Rapporten er delt i tre deler: Første del er en gjennomgang av relevant litteratur om utviklingsarbeid, og presentasjon av noen erfaringer og evalueringer fra tidligere satsinger. Andre del oppsummerer de erfaringer vi har fått gjennom en første dybdestudie av 11 av de over 40 pilotene i småsamfunnssatsingen. Problemstillingene som blir belyst i denne delen av rapporten er knyttet til pilotenes forhistorie, målsettingene med pilotene og organiseringen av arbeidet med pilotene. Tredje del gir noen refleksjoner rundt de viktigste utfordringene pilotene står overfor.

Rapporten inneholder en evaluering av utviklingsprogrammet Blilyst. Hovedmålene med programmet er å sikre stabil bosetting og næringsutvikling i innlandskommunene Oppland, Rennebu, Meldal, Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Tydal og Selbu i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre og Romsdal og Os i Hedmark. Evalueringen viser at de valgte strategiene er relevante, men det er for ambisiøst å forvente at et begrenset program skal endre en befolkningsutvikling som skyldes tunge samfunnstrender. Det kan imidlertid slåes fast at programmet har hatt en klar effekt i form av en markert økning i antall næringsetableringer og i form av en klart mer positiv framtidstro i deltakerkommunene.

Kommunene fikk gjennom en politisk reform 1.1.2004 beslutningsmyndighet over økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket, bl.a. SMIL-midlene, jordloven og konsesjonsloven. I denne rapporten beskriver vi bakgrunnen for reformen og hvordan seks kommuner har tatt i mot den og deres arbeide i forhold til landbruk. Vi får et bilde av variasjon. Landbruket og dets plass er temmelig forskjellig i ulike kommuner, og dette påvirker hvordan kommunene ”gjør bruk av” reformen. Likevel kan vi se noen felles tendenser. Reformen ser ut til å ha ført til større aktivitet i landbrukssektoren i mange kommuner, selv om ressurssituasjonen i en del kommuneadministrasjoner ikke er den aller beste. En kan også se tendenser til mer differensiert tilrettelegging m.h.t. det å bo (bl.a. mer boligbygging utenom regulerte sentrumsfelt), men her må kommunene også forholde seg til lovverk som ligger utenfor reformen, bl.a. plan- og bygningsloven. Saksbehandlere og politikere kan ha noe ulikt syn i saker som gjelder disponering av landbruksarealer. Reformen gir bedre muligheter for å se landbruket i sammenheng med andre oppgaver og næringer i en kommune. Det er også en tendens til mer helhetlig virkemiddelbruk i.f.t. landbruket i kommunene (bl.a. gjennom utarbeidelse av strategiplaner og kommunedelplaner for landbruk). Men landbruket i en kommune har også nettverk som strekker seg ut av kommunen, slik at det er grenser for samordning. Når det gjelder å få til en god utnyttelse av reformen og ressursene i landbruket lokalt er samspill mellom de tre aktørkategoriene lokalpolitikere, næringsaktører og fagkompetanse i kommunen grunnleggende. Reformen har bidratt til å styrke dette samspillet, men tilgangen til fagkompetanse kan en del steder være en begrensende faktor for dette samspillet og føre til at det handlingsrommet som reformen gir, blir mindre utnyttet enn det som ellers kunne vært tilfelle. Delrapport 1 fra forskningsprosjektet Kommunalisering Pluss