Notat
Sammendrag Last ned PDF

Klimaendringer, befolkningsvekst og behovet for økt matproduksjon skaper utfordringer for landbruket. En del av løsningen for landbruket er å forbedre praksis ved hjelp av miljøvennlig innovasjon. Teknologiutviklingen i landbruket skjer fort og har økende oppmerksomhet på presisjonsdyrking, digitalisering og automatisering for et mer bærekraftig landbruk. Det er et behov for å forstå hvordan utviklingen skjer, hvor langt vi er kommet, og hvordan vi skal møte teknologiutviklingen og legge til rette for den. Dette notatet beskriver innovasjonsprosesser og begreper knyttet til modenhetsmåling. Det har blitt gjennomført en kartlegging av 36 ulike teknologier og forskningsprogram rettet mot et bærekraftig norsk landbruk. Vi har utviklet et verktøy for å vurdere ny teknologi innenfor aspektene teknologisk, markedsmessig og samfunnsmessig modenhet. Gjennomgangen av teknologiene og litteratur på modenhetsvurdering av ny teknologi har resultert i modenhetstabeller og tilhørende spørsmålsbatteri som beskriver ni trinn med økende grad av modenhet.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Rapporten er en del av prosjektet «Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkesystemer (AMS)». Rapporten har som formål å belyse endringene i norsk landbruk som er knyttet til den kraftige økningen i andelen bruk med melkerobot de siste 20 årene, med særlig blikk på bondens ståsted. Rapporten baserer seg på analyser av en landsdekkende spørreundersøkelse blant et representativt utvalg melkeprodusenter, som ble gjennomført av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i årsskiftet 2017/2018. Noen hovedtema er melkerobotens effekt på arbeidshverdag, HMS, livskvalitet, familieliv, arbeidsdeling, psykisk og fysisk helse. Denne omveltningen i norsk landbruk handler ikke bare om en endring til en mer effektiv driftsmåte, men er også en endring for gården i sin helhet, og for de menneskene som bor og/eller jobber på gården.


Notat

As part of the project COOLCROWD, this report provides an overview of preliminary findings and results from WP 2.2 about socio-cultural conditions for crowdfunding in Norway. The primary objective of the project is “to explore the potential of crowdfunding for climate-friendly agricultural projects in Norway as a novel, socio-technical practice that promotes a rapid transition to a low-emission society.” Together with partners from the transport sector, COOLCROWD intends to make it possible for people to fund mitigation measures at local farms and, in this way, provide benefits to local communities as well as reduce greenhouse gas emissions. During the project period of three years, the project aims to study the level of interest amongst the Norwegian public and the interest of farmers in partaking in crowdfunding. An important purpose of the project is to develop possible business models for local climate crowdfunding in Norway, including the legal framework. This report attempts to map some of the socio-cultural opportunities and barriers that form the background of getting crowdfunding to work in Norway.


Rapport

Rapporten gir en oversikt over norsk og internasjonal forskning på tema knyttet til rådgiving, kunnskap og innovasjon i jordbruket. Oversikten omfatter også en kort gjennomgang av de mest aktuelle faglige perspektiver som brukes i dag. Rapporten avsluttes med å peke på utfordringer forfatterne mener man har i det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet.


Artikkel
Sammendrag

Purpose: In light of the discussion on ‘best-fit’ in pluralistic advisory systems, this article aims to present and discuss challenges for advisory services in serving various types of farmers when they seek and acquire farm business advice. Design/methodology/approach: The empirical basis is data derived from four workshops, five interviews with staff from advisory organizations, and interviews with 11 farmers. Findings: Emerging configurations serve different types of farmers, that is, private advisors serve different clients in different ways; these could be considered subsystems within the overall advisory system. Practical implications: Best-fit configurations of advisory services exist within a country setting in response to farmers’ information demands and how they seek information, as well as public goals of the advisory system, and lead to advisory subsystems. Policy-makers should monitor the emergence of these subsystems and become active participants in some of them, in line with the concept of the public sector as regulator of private and commercial advisory systems. Theoretical implications: Best-fit has been mainly explored at country level, but this study shows that, within countries, different advisory service configurations are formed. So, best-fit should not be considered at national level only, in view of subsystems which can have wider or narrower boundaries. More broadly, the concept of Agricultural Knowledge and Innovation Systems (AKIS) should not be confined to the national level, for example, in view of farmer specializations within countries and the international dimensions of advisory systems. Originality/value: The originality lies in the further unraveling of heterogeneity within AKIS and what this implies for advisory service delivery configurations.
The Journal of Agricultural Education and Extension https://doi.org/10.1080/1389224X.2017.1320640


Rapport

Denne rapporten er sammenfattet på bakgrunn av masteroppgave i statsvitenskap levert ved NTNU våren 2015. Rapporten er basert på en casestudie av norsk landbrukspolitikk ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse av debatt- og medieuttalelser, partiprogrammer og Meld. St. 9 (2011-2012). Den norske landbruksmodellen blir forstått ut fra et multifunksjonelt landbruksregime med en spredt og differensiert matproduksjon, og er ofte ansett som «spesiell» og noe skjermet i internasjonal sammenheng. Matproduksjon har på mange måter stått i andre rekke etter mål som bosetting i distrikter, biologisk mangfold, bevaring av kulturlandskap og kulturarv. De siste årene har klima-, mat- og energikriser imidlertid fremmet en fornyet drivkraft for økt og effektiv matproduksjon internasjonalt, et såkalt nyproduktivistisk skifte. Denne rapporten viser hvordan dette skiftet manifesterer seg i norsk landbrukspolitikk gjennom et delt mål om å øke matproduksjonen. Samtidig viser rapporten hvordan ulike verdensbilder blant de politiske partiene fører til ulike løsninger på iverksetting av tiltak for å nå dette målet.