Artikkel
Sammendrag

I fremtiden vil Norges økonomi måtte bli mindre avhengig av petroleum både fordi det er en ikke-fornybar ressurs, og på grunn av at vi må slutte å bidra til klimaendringer. Norske myndigheter har derfor begynt å søke aktivt etter et grønnere grunnlag for vår økonomiske fremtid, og bioøkonomien og fornybar energi ansees å være attraktive alternativ. Denne artikkelen ser på hvordan forvaltningen av sentrale naturressurser påvirker mulighetene til å finansiere den fremtidige norske velferdsstaten. For å gjøre dette sammenligner vi forvaltningsregimet som brukes for olje med dem som brukes på vind- og vannkraft, havbruk og bioprospektering. De ulike regimene spiller en avgjørende rolle for størrelsen på og skattleggingen av grunnrenten som ressursene frembringer. Resultatet av vår kartlegging viser at det har vært et brudd i forvaltningstradisjonen for naturressurser. Myndigheten har valgt bort de suksessfulle forvaltningsregimene fra vannkraft og petroleum, og erstattet dem med regimer som verken kan sikre tilsvarende offentlig kontroll eller grunnrentebeskatning av vindkraft, havbruk og bioprospektering. Vi konkluderer med at dagens forvaltningsregime overfor disse sektorene ikke kan bidra til en offentlig rikdom som kan måle seg med den vi har blitt vant til fra oljen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 1-2021 (Vol. 37)


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Uganda is among the top three refugee hosting countries in the world and the leading one in Africa, accommodating an estimated 1.4 million refugees. This report provides an empirical assessment of how the Corona Pandemic has affected food security and nutrition for refugees and host community members in the Adjumani District in Northern Uganda. The findings demonstrate an urgent need for more funding to the World Food Programme in Adjumani, and the necessity of building more resilient refugee food systems in preparation for future crises.


Rapport

Denne rapporten er et resultat av et kvalifiseringsprosjekt hos Regionale forskningsfond Midt-Norge. Prosjektets mål var å frambringe kunnskap om årsaker til og forebygging av overvekt blant barn med spesielt fokus på kontekstuelle variabler som geografi, atferd og kultur. I tillegg hadde prosjektet en målsetning om å frambringe kunnskap om mulige forskjeller i disse faktorene mellom bykommuner og bygdekommuner, og å frambringe kunnskap om utfordringer skolehelsetjenesten støter på i sitt arbeid med barn og overvekt, sett i lys av de aktuelle forklaringsvariablene. Datamaterialet består av kvalitative intervju med 12 aktører (lærere, rektorer, helsesøstre og frisklivskoordinatorer) som i kraft av sin yrkesmessige rolle jobber med overvekt blant barn. Datainnsamlingen foregikk i tre distriktskommuner og en bykommune i Midt-Norge i 2017.


Rapport

Den 14. juni 2012 ble det vedtatt at Norges nye kampflybase skulle legges til Ørland i Sør-Trøndelag. For at Ørland og Bjugn kommuner skulle stå bedre rustet til å håndtere oppgaver av de dimensjoner de da sto overfor, fikk de tildelt skjønnsmidler på til sammen 31 millioner kroner for å finansiere et samfunnsutviklingsprosjekt (her kalt Utviklingsprosjektet). Målene har vært å bidra til at etableringen av kampflybasen på Ørland blir vellykket, og samtidig utrede og planlegge tiltak for å skape vekst og utvikling i det sivile samfunnet utover det basen vil generere. Denne evalueringsrapporten vurderer Utviklingsprosjektets organisering, gjennomføring og resultat, og kommer med råd for det videre utviklingsarbeidet i kommunene