R-3/20 Nyurbanismen og urbane landsbyer. Et geografisk perspektiv på Verksbyen i Fredrikstad

Byene ble kritisert i tiden etter andre verdenskrig, og en følge av dette, var nyurbanisme og en ny tenkning rundt byutvikling. Nyurbanistene hadde blant annet et sterkt fokus på det å skape sted, kontra de moderne byene mange mente var for like og dermed ikke hadde sin egen sjel og identitet. Også i Norge ble byutviklingen på denne tiden etter hvert kritisert. I Norge dominerte drabantbyene byutviklingen i og rundt de største byene i tiden etter verdenskrigen, og kritikken mot disse inneholdt også meninger om at de fleste drabantbyene ble veldig like og uten sin egen identitet. Urbane landsbyer er en retning innenfor nyurbanismen som er mye brukt internasjonalt. I for eksempel Kina og USA er begrepet mye brukt, både i forskning og rundt byutviklingsprosjekter. Urbane landsbyer er omtrent ikke brukt som begrep i Norge. Denne rapporten ser teori om urbane landsbyer og hvordan dette passer inn i en norsk kontekst. Med Verksbyen i Fredrikstad som case argumenteres det for hvorvidt urbane landsbyer er relevante, og avslutningsvis presenteres et forslag for en definisjon av en urban landsby i en norsk kontekst.