P-14/03 Mellom lokal omsorg og globale føringer

Myndighetenes målsetting med havbruksnæringen har endret seg fra å være en støtteording for Distrikts-Norge til å sikre nasjonale veksthensyn. Før 1991 var det knyttet strenge eierbegrensinger til konsesjonene, og som en følge av disse reguleringene var de aller fleste av selskapene i næringen relativt små lokalt eide foretak. Etter omreguleringen av konsesjonsbestemmelsen i oppdrettslovverket i 1991, har konsesjonene samlet seg på færre selskaper. De lokale eierne av oppdrettselskapene har i denne endringsprosessen vært under press og påvirkning fra flere hold, både i forhold til føringer utenfra og fra lokalsamfunnet. I dette paperet søker jeg, gjennom en komparativ casestudie av to strategisk valgte selskaper – Fjord Seafood og Midnor Group –, å belyse betydningen av eiers lokalsamfunn i utviklingen av disse to. Lokale eiere etablerte selskapene rett etter omreguleringene i oppdrettslovverket, og begge selskapene deltok i 1990-tallets horisontale og vertikale integreringsprosess i havbruksnæringen som eierledete foretak. Når det gjelder utviklingen i eierskapsforholdene er det imidlertid valgt diametralt forskjellige løsninger: Fjord Seafood har endret seg fra å være et lokalt familieeid selskap til å bli et børsnotert selskap med 5 631 eiere, hvorav få er lokale. Midnor Group er fortsatt eid av to lokale eiere. Jeg konkluderer med at dette ikke bare skyldes forhold knyttet til produksjons- og markedsstrategier, kapital og eierskap, men også institusjonelle forhold i eiernes lokalsamfunn og andre arenaer de har bakgrunnen sin fra. Disse har vært viktige arenaer for læring og sosialisering og dermed formet eiernes oppfattelse av verdier, normer og konvensjoner. Slik har institusjonelle forhold i eiernes lokalsamfunn bidratt til at de lokale eierne i de to selskapene har sett ulike muligheter og vurdert ulikt når det gjelder hvilke valg som oppfattes som hensiktsmessige og gjennomførbare.