R-2/03 Grenselinje-landet — grensehandel mellom handel og tur

Rapporten søker å gi et bilde av hvordan grensehandel som levd virkelighet kan arte seg. Det vil si hvordan grensehandel fremstår for grensehandlere selv og dem i mellom. Rapporten bygger på to datainnsamlinger (april 2001 og oktober 2002) hvor det ble benyttet feltarbeid (deltakende observasjon og uformelle samtaler) og feltarbeidsintervju. Fortrinnsvis brukes empirisk materiale vedrørende grensehandel på svensk side av Svinesund, på Nordby og i Strømstad by. Det argumenteres for at det finnes et grenselinje-land som springer ut fra selve grenselinjen mellom Norge og Sverige. Dette grenselinje-landet etableres i en tre-trinns-prosess (med tilbakemeldingssløyfer). Det første trinnet består av de mulighetsbetingelser som gis av nasjonalstatsgrensen, det andre av menneskers utnyttelse av disse mulighetsbetingelsene via grensehandel, og det tredje som den resulterende etableringen av grenselinje-landet som noe overordnet fysisk sted og noe som manifesterer seg i forståelse og atferd. Grenselinje-landets eksistens kan gripes som denne manifestasjonen. Utkrystalliseringen av dette "landet" skjer ved alle de forståelser og atferder som på den ene siden gjør nasjonalstatsgrensen mellom Norge og Sverige ikke-skarp, og på den andre siden som gjør dette til ikke-Norge, ikke-Sverige, ikke norsk Sverige, ikke svensk Norge — det vil si en miks og samtidig noe mer annerledes. Disse to prosessene skjer samtidig og innfoldet som hverandres gjensidige forutsetninger og effekter. I grenselinje-landet spiller det seg også ut bestemte forståelser og atferder. Dette er på samme tid enda en manifestasjon av "landet". I rapporten er dette samlet under to overordnede tema. Det er "den sosio-kulturelle konstruksjonen av billighet" og "i spennet fra handel til tur". Oppfattelsen om at det er billigere på den svenske siden av nasjonalstatsgrensen når det gjelder matvarer, tobakk og alkohol, synes svært utbredt blant de som handler der. Den enkeltes kunnskap om pris synes å kunne være høyst variabel både når det gjelder hvor mange og hvilke varer en mener å kjenne prisen på, og hvor nøyaktig prisen oppgis. Likevel hevder en gjerne at en vet det er billig/billigere i Sverige. At det er billigere i Sverige enn i Norge, er en sosio-kulturell konstruksjon hvor det er et samspill mellom det som faktisk er når det gjelder priser på samtlige produkter i de to landene, og forståelsen av det som faktisk er. Det finnes enkeltstående elementer som taler for at det er billigere på svensk side, og disse benyttes både som indisier om og parametre på at det er slik. Disse indisiene og parametrene yter bidrag til den svenske billigheten sammen med flere andre små og store bidrag som eksempelvis opprinnelseshistorier; det å sammenlikne pris på store kvanta av en vare i Sverige med pris på mindre kvanta av den samme varen i Norge; konvertering av penger fra en sfære til en annen; uttrykket "halv pris"; kronekurs; den kompetente grensehandler. Datamaterialet viser at det er en tett kobling mellom handel og tur. Den tette koblingen gjør at det finnes måter å gjøre opp for egne reiseutgifter på uansett hvordan en forstår den aktiviteten en bedriver og hvor langt unna en bor. Dette innebærer at nordmenn fra fjern og nær kan dra til den svenske siden av nasjonalstatsgrensen uten at forståelser om pengebruk til reise hindrer dem. Utdefineringen av reiseutgiftene fra regnskapet (enten ved å la dem gå på "kosepotten" eller ved å betrakte dem som nødvendige forutsetninger for den turen en foretar), har på flere vis betydning for den svenske billigheten. Blant annet dreier dette seg om at de varene som kjøpes, fremstår som billigere enn hva tilfellet ville ha vært hvis reiseutgiftene hadde vært inkludert i regnskapet for handelen. Tidsbruk kan også tenkes som noe som inngår i menneskers mentale regnskap. Follos generaliserte påstand er at de som bor nærmest ikke bruker tid, de som bor i en mellomposisjon reduserer tidsbrukens betydning på ett eller annet vis, mens de som bor lengst unna forstår tidsbruken som inkludert i "tur". Videre er den empiriske situasjonen slik at handel og tur dras inn i den samme konteksten av de tilstedeværende menneskene. "Tur"-folkets tilstedeværelse har betydning for omsetningen på svensk side, men også for den sosiale samhandlingen. Jo mer "tur", jo mer har tidsforståelsen preg av "god tid", jo mer mengde tid kan benyttes, jo mer er holdningen at det skal brukes tid, og også jo større ønske om hyggelig samvær. Og disse aspektene ved tid og samvær spiller seg ut på stedet hvor varer selges. Da får en på den ene siden et bidrag til den sosiale samhandlingen som innebærer prat mellom kjente og ukjente om priser og varers ekvivalenthet, og på den andre siden legges et grunnlag for at det kan finne sted opplæring i grensehandel. Effekten av opplæringen innebærer at enkeltindividet uansett hvem det er, har større sannsynlighet for å handle varer som er billigere i Sverige enn i Norge — det yter òg en skjerv til den svenske billigheten.