R-6/01 Utmarka og lokal næringsutvikling. Sosiale og kulturelle forhold ved kommersialiseringen
Rapporten er basert på en kvalitativ undersøkelse med personlige intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse. Noen konklusjoner er at strukturendringer i jord- og skogbruk, politisk press, informasjonsarbeid og generelle moderniserings-prosesser knyttet til økt mobilitet og framveksten av fritidssamfunnet, medvirker til at sosiale og kulturelle barrierer mot endringer/næringsutvikling knyttet til utmarka er i ferd med å svekkes. Ut fra datamaterialet utpeker noen handlingstyper for bruk av utmarksressursene seg, og er beskrevet etter to hovedkategorier av grunneiere: ikke-etablering og etablering. Faktorer i lokalsamfunnet som tradisjon for samarbeide og dugnadsånd, er svært viktige. Stor organisasjonsaktivitet gir sosial kapital som gir godt grunnlag for nærings-utvikling. Smitteeffekt og ringvirkninger av vellykkede tiltak, der det skapes en entreprenørkultur lokalt, ble trukket fram, og bidrar til å ”få hull på” Janteloven, eksisterende maktstrukturer og passiviserende normer. Mange landbrukere opplever at det ikke lenger er legitimt å ”bare” drive ”konvensjonelt” jord- og skogbruk. Samtidig viser spørreundersøkelsen at de færreste av respondentene har planer om å gå i gang med ny næringsvirksomhet knyttet til utmarka. Det later til å være vanskeligere å få til samarbeide om tiltak i utmarka enn samarbeide om tradisjonelle jord- og skogbrukstiltak. Konkurransefrykt kan være en årsak, men viktigst er utmarkas store sosiale og kulturelle betydning i mange bygdesamfunn, spesielt knyttet til jakt, og ulike normer knyttet til dette. Et aspekt er at det med kommersialisering av utmarka må fastsettes pris på goder som har høy symbolverdi og som fortsatt er en del av en uformell gaveøkonomi og omgangsform av stor sosial og kulturell betydning.
