R-6/08 Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsativitet – og metaforiske forbindelser

Rapporten er et opptrykk av en doktoravhandling i antropologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim. Avhandlingen er en monografi. I avhandlingen vokser norsk skogbruksverden frem. Grunnlaget er forskjellige typer data fra perioden 2002-2007. Verdenen har tre fyrtårn i det forståelsesmessige landskap: Skogen, verdikjeden og familien. De private, personlige skogeierne avhandlingen omfatter, er nettopp familieskogeierne. De er omtrent 116 000, hvorav 26 300 kvinner. Avhandlingen viser betydningen av de kollektive forbindelsene skogeierne inngår i i skogbruksverdenen. Det argumenteres sterkt for nødvendigheten av å forlate individorienterte forskning¬innganger skal skogeieres liv og levnet gripes. Hva skogbruksverdenen empirisk mer spesifikt utgjør, blir presentert blant annet i en tekstuell vandring i det som er omtalt som et ”medierende triangel”. I vandringen brettes det ut eksempelvis om skogens forskjellige identiteter, verdikjedens metafor Skog ER Penger, familiens vesentlige elementer og den moralske økonomi fremprovosert av ikke-synkronitet mellom trærs og menneskers biologiske livsløp. Avhandlingen argumenterer for at grupperingen av kvinnelige skogeiere besitter mindre skogbrukskompetanse enn mannlige, og at kvinnene dermed i større grad må basere sin forvaltning av skogen på tillit til skogbrukets aktører. Både den tillitsbaserte og den diskusjonsbaserte forvaltnings¬modellen krever at en inngår i sosiale relasjoner med skogbrukets ansatte aktører. Det å være nødt til å bruke den tillitsbaserte impliserer imidlertid at en er mer avhengig og sårbar. Skal kvinnelige skogeiere lykkes som skogeiere, må de gis de kollektive forbindelsene og kompetanse. Sammenstillinger mellom skogeieren og skogen skaper likhet mellom dem. Det rokker ikke ved skogeieres basisforståelse om forskjellighet. Ut fra spillet mellom ”er” og ”er ikke” i forholdet skogeier-skogen, og med innsikter fra Lakoff, Johnson og Turner, Tilley, Ricoeur samt Johansen, omtaler avhandlingen forholdet som en metaforisk forbindelse. Arbeidet med avhandlingen er finansiert med midler fra Landbruks- og matdepartementet (kanalisert gjennom organisasjonen Jenter i Skogbruket), Norges Skogeierforbund og Norges forskningsråd. Sluttføringsmidler er gitt av Sosialantropologisk institutt, NTNU, og Norsk senter for bygdeforskning.