R-10/06 Økt kommunal myndighet i landbrukssaker: Hvordan ivaretas rettsikkerheten?

Ved en reform i 2004 ble myndigheten til å ta beslutninger i saker etter jordloven, konsesjonsloven og skogbruksloven overført fra fylkeslandbruksstyret til kommunene. Formålet med reformen var bl.a. å utvikle kommunen som landbrukspolitisk aktør og utnytte lokal kunnskap bedre i nærings- og bygdeutviklingen. Selv om det hadde vært forsøk med slik myndighetsoverføring i enkelte fylker og på enkelte områder også før 2004, var det noe spenning knyttet til hvordan rettssikkerheten ville bli ivaretatt etter reformen. Vår undersøkelse viser at rettssikkerheten på landbruksområdet er meget god to år etter reformen, som tilfellet var også før reformen. En gjennomgang av klagesaker i tre fylker viser at kvaliteten på saksbehandlingen falt noe det første året etter overføringen, men tok seg så opp. Sivilombudsmannen rettet ikke kritikk mot saksbehandlingen i noen klagesaker etter de tre aktuelle lovene i 2004 og 2005. I en del av disse sakene hadde tidligere kommunen vært førsteinstans, i de andre fylkeslandbruksstyret. De aller fleste klagene både før og etter reformen gjelder utøvelsen av skjønn. To landbruksjurister tilknyttet h.h.v. Advokatforeningen og Norges Bondelag opplyser uavhengig av hverandre at de ikke har fått inn flere klager på saksbehandlingen etter at reformen ble innført. Når en i tillegg kan konstatere at det er klageadgang og denne synes minst like god som før reformen, og gitt at kravet til å begrunne vedtak etterleves, blir slutningen at rettssikkerheten er meget godt ivaretatt etter at kommunaliseringen på landbruksområdet har virket i vel to år. Hvis en skulle tenke seg en forbedring kunne det være at fremstillingen av landbrukssaker ble gjort noe mer lesevennlig. Rapport 2 fra forskningsprosjektet Kommunalisering Pluss