R-4/07 Økt landbruksmakt til kommunene. Samlede erfaringer fra prosjektet Kommunalisering Pluss

Overføringen av myndighet fra stat til kommune i saker etter jord-, konsesjons- og skogbrukslov, samt om tildeling av midler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i 2004 videreførte en politikk siden 1980-årene med desentralisering innen landbruksforvaltningen. Målene med reformen var bl.a. revitalisering av lokaldemokratiet, større lokalpolitisk engasjement omkring landbruk, og mer målrettet bruk av virkemidlene for å fremme bygde- og næringsutvikling. Prosjektet Kommunalisering Pluss har fulgt reformen siden starten. Denne rapporten sammenfatter funn og erfaringer og oppsummerer tidligere rapporter fra prosjektet. Reformen har blitt godt mottatt av de fleste berørte aktørgrupper, inkludert kommunene. I de fleste kommuner har en fått mange av de effekter som en ønsket. Landbruk og bosetting i bygdene har i større grad blitt satt på det kommunale sakskartet, og virkemidlene brukes i større grad slik at lokal kunnskap og ressurser kommer til sin rett. Hvorvidt kommunen utnytter mulighetene som ligger i reformen beror nødvendigvis ikke på fysiske landbruksressurser i kommunen, men like mye samspillet mellom politikere, faglige medarbeidere, næringsutøvere og innbyggere. Læringsverkstedene på prosjektet viser at det er svært verdifullt med et tilrettelagt opplegg for erfaringsutveksling mellom kommuner og berørte aktørgrupper. Dette gir idéer og oppdatert kunnskap og bidrar til nettverksbygging. Prosjektet har vist utfordringer knyttet til å få uttrykt mer ”myke” effekter av reformen knyttet til bosted og livsmiljø. Lite innsats var gjort på dette feltet tidligere, og det trengs mer arbeid for å få frem gode indikatorer. Hvis en skal sette fingeren på noe er det manglende holdning til regler innen konsesjonsloven og jordloven i noen kommuner. Problemet synes å være mer fremtredende i noen fylker enn i andre. De fleste fylker opplever imidlertid ikke at rettssikkerheten blir dårligere ivaretatt etter reformen. Alt tatt i betraktning har reformen gitt gode effekter og blitt godt mottatt i kommunene. Mange av målene er nådd, men rettssikkerhet må vies mer oppmerksomhet i enkelte kommuner.