Griseholdet i Norge er inne i en krevende periode med overproduksjon. Dette skyldes effektivisering og en økning i antallet produsenter, men også utnyttelse av smutthull i konsesjonslovgivningen.

Om lag halvparten av norske sauebønder driver forholdsvis smått og kombinerer ofte saueholdet med andre aktiviteter, enten på eller utenfor gården. De største brukene tar gradvis større andeler av produksjonsvolumet på bekostning av de mellomstore brukene.

Melkeproduksjon har siden etterkrigstiden vært regnet som selve bærebjelken i det norske landbruket, men i løpet av de siste 20 årene har næringen stått over for en strukturutvikling som vil kunne endre melkeproduksjonens rolle i framtiden. Utviklingen drives frem av nasjonal politikk, teknologiske innovasjoner og nye driftsformer. Resultatet er færre og større produsenter.

Strukturen i norsk kyllingproduksjon er i endring og tall fra landbruksdirektoratet tyder på at utviklingen går i retning av færre og større kyllingprodusenter i de mest sentrale områdene, spesielt i Rogaland.