Kjøttvekt og jordbruksbalanse

Det kan se ut som om jobben som landbruks- og matminister har blitt en slags rekrutteringsstilling for Frp og for regjeringa Solberg.

Først Listhaug, så Dale, og nå Bård André Hoksrud har fått prøve ut sitt ministerpotensiale i Landbruksdepartementet.

Det betyr ikke at det er en lett oppgave Hoksrud har overtatt etter Dale, selv om han tar fatt med godt humør. Norsk landbrukspolitikk er en kompleks materie med sterke interesser og mange mål. Politikkutformingen handler ofte om å finne en balanse mellom skiftende interesser og motstridende mål. Men de politiske myndigheter og bøndenes organisasjoner har langt på vei lyktes i denne balansegangen. Det kan bli verre framover. NRKs nylige TV-program Folkeopplysningen, om kjøtt, aktualiserer en sentral utfordring for landbruket i årene som kommer. De to tyngste produksjonene i landbruket er melk og korn. Utfordringen kommer imidlertid for den mindre, men like viktige kjøttproduksjonen.

Kjøttproduksjonen utfordres på tre fronter: For det første kobles forbruk av rødt kjøtt til klimautslipp. Storfe og sau, som spiser gras, slipper ut metan, som er en potent klimagass. For det andre kobles kjøtt til helse og livsstilssykdommer. Forbruk av rødt kjøtt og bearbeida kjøttvarer kan medføre økt kreftfare. For det tredje problematiseres kjøttforbruk på bakgrunn av etiske hensyn. Oftere og oftere hører vi at industrielt husdyrhold og slakting av dyr er etisk forkastelig. Dyrene er, i manges bevissthet, i ferd med å få rettigheter på linje med mennesker. Kjæledyr har krav på omsorg og medisinsk behandling, kan etter hvert gravlegges på egne gravplasser osv. – og hva er egentlig forskjellen på kjæledyr og husdyr?

Bøndenes ønske om å produsere, og fornuften i å bruke graset til matproduksjon, veier kanskje ikke like tungt i befolkningen. Jeg skal ikke diskutere klima, helse og etikk her, men for norsk landbruk, hvor husdyrhold er en bærebjelke, vil konsekvensene av en voksende motstanden mot kjøtt være dårlig nytt i seg selv. En gradvis nedgang i kjøttforbruket setter landbruket under press. Det er imidlertid grunn til å frykte at nedgangen ikke vil fortsette sakte og gradvis. Den samla etterspørselen endres både gjennom at vi alle blir eldre og at det kommer nye generasjoner med nye vaner inn i markedet. Det er ikke lenge siden veganere og vegetarianere var en sjeldenhet, nå er det vegetarmeny til og med på McDonald’s. Kanskje ligger det et «tipping point» litt frem i tid, og vi vil kunne se overskudd av storfekjøtt, og ikke bare sauekjøtt, relativt fort.

De to tidligere landbruksministrene fra Frp har kommet relativt godt ut av erfaringen som minister for mat og landbruk. Optimismen blant bøndene har hatt en god utvikling. De større husdyrbøndene, og spesielt melkebøndene, har kommet brukbart ut av de siste jordbruksoppgjørene. Kornbøndene har ikke helt hengt med, og tørken har rammet mange av dem sterkt, men mange sitter likevel relativt bra i det fordi de har gode inntekter utenfor landbruket.

For Hoksrud – hvis han da ikke forfremmes til helseminister før det spisser seg til – blir utfordringen at redusert etterspørsel etter kjøtt kan sette den allerede skjøre balansen mellom husdyrbøndene og kornprodusentene under press: Det er grunn til å tro at redusert kjøttforbruk – og medfølgende prisfall – først rammer kjøttproduksjonen hos de mindre kjøttprodusentene i distriktene. Dernest vil også kornbøndene merke nedgangen, da 90 prosent av det norske kornet brukes til fôr til husdyra. Kornbøndene – som stort sett befinner seg i de beste jordbruksområdene – må da finne på noe annet. For eksempel kan de produsere kjøtt – og kanskje melk – billigere enn de små kjøttprodusentene i distriktene. Da må kanskje overenskomsten om den geografiske arbeidsdelinga i jordbruket vurderes på nytt.

Høsten har satt inn, og kanskje er jeg noe mer mollstemt enn nødvendig, men frykten er at det skal mer til enn en blidspent landbruksminister på kjøttrik lavkarbodiett til for å opprettholde balansen i jordbruket fremover.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 03.10.2018.