Ny rapport: Samhandling og tjenesteyting i Rana-regionen

Denne rapporten undersøker hvordan befolkningen i Rana-regionen, med kommunene Rana, Hemnes, Lurøy og Nesna, opplever samhandling og tjenesteyting i regionen.

Ruralis har undersøkt hvordan regionens befolkning benytter regionssenteret og omlandet, hvordan ansatte på ulike nivåer i kommunen vurderer og jobber med samhandling og interkommunale samarbeid, samt hvordan næringslivet og regionens næringsfora vurderer hva som er hensiktsmessig å jobbe med fremover. På bakgrunn av dette diskuteres hva som kan være hensiktsmessig, fremtidig samhandling innenfor regionen.

Ranaregionen, med kommunene Rana, Hemnes, Lurøy og Nesna har deltatt i Byregionprogrammet med hensikt å øke samspillet mellom by og omland og å styrke regional vekstkraft og attraktivitet gjennom felles tiltak innen næringsutvikling og omdømmebygging. I fase 2 ønsket deltakerne å utvikle felles innsatser innenfor Nettverk og samarbeidsarenaer, Profilering og attraktivitet og Infrastruktur og samferdsel. Det var helt essensielt at denne utviklingen skulle gagne alle de inkluderte kommunene. 

I rapporten ble det undersøkt fra tre ulike perspektiv: 1). Hvordan regionens befolkning, det vil si både fastboende og fritidshuseiere, benytter regionsenteret og omlandet, hvordan de vurderer og opplever utfordringer og muligheter, og hva de tenker er viktige satsninger fremover. 2) Hvordan ansatte på ulike nivå i kommunene vurderer og jobber med samhandling og interkommunale samarbeid. Det er vanlig at kommunene har flere parallelle samhandlings- og samarbeidsprosjekter gående, og at det kan være tilfeldig hvilke konstellasjoner som oppstår. 3) Hvordan næringslivet og regionens næringsfora vurderer hva som er hensiktsmessig å jobbe med, og hvilke utfordringer og muligheter man ser for vekst og samhandling.  For å få svar på dette har vi kombinert kvalitativ og kvantitativ metode. Vi har gjennomgående hatt fokus på samhandling og hvordan denne kan styrkes slik at regionen kan bli mer samordnet og stille strategisk sterkere. Vi har også vurdert hvordan kommunene kan komplementere hverandre og ha utbytte av hverandre for å få til et konstruktivt samspill og best mulig vekst for hele regionen. 

En tredjedel av innbyggerne i undersøkelsen disponerer fritidsboliger i regionen, og av de som har benytter nesten tre av fire fritidsboligen minst en eller flere ganger i løpet av en måned. Innbyggerne i omlandskommunene reiser i stor grad til regionsenteret for å handle, for underholdning og for bruk av offentlige tjenester. Innbyggerne fra Rana oppsøker først og fremst kafé- og restauranttilbud som finnes i omlandskommunene, samt driver med jakt og fiske og annet friluftsliv. Besøkende til omlandskommunene er mest fornøyd med friluftsmulighetene der, og er mest interessert i å bruke penger på lokalmat og barneaktiviteter i tiden fremover. Bruk av kafé- og restauranttilbud er også gjerne en av flere aktiviteter på reiser med andre formål. Samtidig finnes det i regionen eksempler på at et genuint spisested kan være selve formålet med reisen. 

Samlet sett ønsker næringslivet generelt både flere regelmessige møter og kontinuerlig dialog med kommunene. I små kommuner har man naturlig nok færre personer til å jobbe med næringsutvikling enn i større kommuner, samtidig er det avgjørende at de som jobber med dette bruker tid og ressurser på å gi tilbakemeldinger samt på en aktiv kommunikasjon med næringslivet. Hvordan bygdeutvikleren og næringsutvikleren jobber mot næringslivet, og ikke minst fungerer som et bindeledd mellom bedriftene og kommunen, er meget viktig. Tillit og kommunikasjon er avgjørende her. 

De lokale næringsforeningene kan ha mye å vinne på felles samhandling med hverandre, flere aktører fra næringslivet peker på nødvendigheten av å både ha et lokalt og et regionalt perspektiv i næringsutviklingen. I arbeidet med omdømmebygging av både regionen og næringslivet er det en fordel å samhandle, samt utnytte de fagspesifikke nettverkene. 

I dag er det etablert mange tiltak, prosjekter og satsinger som skal bidra i å skape en regional utvikling, med fokus på nettopp det regionale. Mange har utgangspunkt i Rana, men skal være tilgjengelige og til nytte for omlandskommunene og for hele regionen. Hensikten med samhandlingen må i enda større grad være klargjort for de involverte, videre bevisstheten om at det man kan tilby i felleskap bidrar til å styrke omdømmet til både kommunene og næringslivet, skape vekst og gjøre regionen attraktiv for tilflyttere. Det er viktig for omlandskommunene å bli trygg på at de Rana-tunge aktørene tenker og handler ut i fra hva som er det beste for hele regionen. Det er mange lojalitetshensyn å ta, lojaliteten til sin egen kommune er viktig da man stiller som representant for denne, samtidig som denne lojalitetsfølelsen kan og bør utvides gjennom samhandling for regionen. Det er avgjørende å bygge opp relasjoner, skape en felles identitet og tillit til hverandre – at man utvider sitt arbeidsfelt til å omfatte flere, at vi’et blir større. Denne vi-følelsen er helt vesentlig for samhandlingsmotivasjonen.