Skogsmaskiner
Holtsmark nevner at hvis «bioenergi ble laget av rester fra skogindustrien som ellers ikke ville hatt noen anvendelse, ville alt vært vel og bra.» I de norske biodieselprosjektene er det jo nettopp slikt avfall som skal brukes, skriver Bjørn Eidem i innlegget. Foto: Odd Roger K. Langørgen

Jo da, vi bør lage biodiesel i Norge

Norsk biodiesel er et viktig bidrag i klimaarbeidet. Dieselen bør benyttes der eldrift er vanskelig å få til, for eksempel i landbruk og i anleggssektoren.

Bjart Holtsmark, SSB-forsker, argumenterer i DN 12. desember mot etablering av norsk biodieselproduksjon på basis av ressurser fra skog. Han argumenterer for at skog ikke bør drives, i alle fall ikke effektivt: «En skog som drives intensivt vil lagre mindre karbon enn en skog som får stå eller drives mindre intensivt».

Han advarer primært mot å fyre gamle kullkraftverk med pellets fra skog. Men hans argumentasjon er bredere og omfatter «biodrivstoff» og ender opp i en konklusjon om at vi må stoppe produksjon av norsk biodiesel med utgangspunkt i skogressurser.

Da må vi anta at han mener at skogbasert biodiesel er verre enn trebaserte pellets i kraftverk og at slik diesel heller ikke er ønskelig i andre anvendelser.

Argumentene om hvordan skog bør drives ut fra et klimaperspektiv, endrer seg fra land til land ut fra lokale forhold. I Norden er det mye som taler for at effektiv avvirkning av godt trevirke som kan CO2-lagres i form av bygninger og konstruksjoner av ulike slag, er den beste løsningen. Da kan vi etter hvert lagre flere generasjoner med karbonrik skog, plante ny skog og slik ha maksimal fart på karbonbindingen i skogen vår. Denne delen av Holtsmarks argumentasjon skal jeg imidlertid la ligge nå.

Mitt anliggende er å advare mot hans konklusjon som sier at norsk biodieselproduksjon på basis av skogressurser bør stoppes. Det er flere feil i Holtsmarks resonnement frem til denne oppsiktsvekkende konklusjonen.

Holtsmark er selv inne på en svakhet, nemlig at hvis «bioenergi ble laget av rester fra skogindustrien som ellers ikke ville hatt noen anvendelse, ville alt vært vel og bra.» I de norske biodieselprosjektene er det jo nettopp slikt avfall som skal brukes.

Men han tenker større: « … man må huske på at biodiesel fra trevirke uansett aldri kan erstatte en veldig stor andel av oljeforbruket, nesten uansett hvor mye skog vi hugger». Det er riktig at skogsavfall ikke er en stor nok ressurs til å løse alle problemer, men vi må leve med begrensede tiltak og satse på at summen blir tilstrekkelig.

Jeg er enig i at det ikke er en god idé å fyre gamle kraftverk på trepellets. Flis og pellets egner seg bedre til produksjon av varme direkte, uten å gå veien om et elkraftverk.

Holtsmark omtaler bioenergi generelt, hvor biodiesel er en viktig del, i samme kontekst. Biodiesel er uegnet som råstoff for strømproduksjon, fordi den er for verdifull og anvendbar til så mange andre formål. Hver gang man konverterer energi til nye former, oppstår det tap. Transport av energibærere gir tap, også for elkraft når den overføres i linjenett.

Derfor er det om å gjøre å bruke energi i sin opprinnelige form, dersom det er forsvarlig ut fra miljøhensyn.

Biodiesel bør, ut fra dette, fylles på dieselmotorer. Vi vet at eldrift er politisk korrekt og dieselmotorer er tilsvarende ukorrekt. Men disse holdningene er basert på situasjonen slik den var for noen år siden, og her har det skjedd mye i senere tid. Moderne dieselmotorer brenner nå rent og uten lokal forurensning.

Med den nye dieselen som skal produseres hos Bergene-Holm og hos Statkraft/Sødra etter EN15940-standarden, vil disse motorene også være og klimavennlige.

Så langt har innblandingskrav til drivstoff i veitrafikksektoren vært hovedelementet i myndighetenes strategi for biodrivstoff. Med moderne dieselmotorer og den nye biodieselen kan det være at innblanding ikke lenger er en nyttig strategi. For bare få år siden var den tilgjengelige biodieselen et teknisk mindreverdig drivstoff, og av den grunn var det hensiktsmessig å blande ut

Antagelig er det nå bedre å kanalisere den nye dieselen mot sektorer der den kommer best til nytte og der eldrift er vanskelig å få til, for eksempel til landbruk og anleggssektoren. Om noen år vil den nye teknologien også kunne lage flybensin av det samme råstoffet. I så fall er det mye som peker i retning av å avvikle innblandingslinjen.

Min konklusjon er at det nye biodrivstoffet som skal produseres i det to nevnte norske pilotprosjektene er viktig og svært interessant. I tillegg til selve drivstoffproduksjonen ved disse anleggene, gjøres det også teknologiutvikling som står foran potensielt banebrytende gjennombrudd. Det er i seg selv viktig og kan åpne for nye typer biomasse som råstoff til fossilfritt høykvalitetsdrivstoff.

Holtsmarks krav om å «droppe norsk biodiesel så fort som mulig» bør derfor ikke få stå uimotsagt.

Denne kronikken stod på trykk i DN 19.12.2019.