PerfectDay Iskrem
Iskrem fremstilt av syntetisk melkeprotein. Foto: Perfect Day

Er framtida ku-fri for norske bønder?

Snart kan vi spise kjøttboller og drikke melk som ikke har vært nær ei ku. En Ruralis-studie vil svare på hva dette vil bety for norsk landbruk.

– Vi kan enten sitte på gjerdet, eller vi kan se mulighetene. Syntetisk produksjon av dyreprotein, som melk og kjøtt, utgjør ingen umiddelbar trussel, men på sikt kan det føre til enorme omveltninger i landbruket. Derfor er det smart å være forberedt, sier Ruralis-forsker og prosjektleder Rob Burton.

I prosjektet Protein 2.0 evaluerer forskerne effekter, utfall og muligheter ved en overgang til å produsere syntetiske dyreproteiner. Løsningen kan bli en krysning mellom å være i front på de teknologiske nyvinningene innen syntetisk produksjon, og samtidig satse på det tradisjonelle og naturlige småskala landbruket.

Billig og masseprodusert mat

Globalt har landbruket i stadig større grad beveget seg mot industriell masseproduksjon av mat for å selge billig. Resultatet er ofte et produkt som ligner mindre og mindre på naturlig mat og mer og mer på noe som er kunstig produsert i en fabrikk. Samtidig er det store utfordringer med en slik type produksjon, både for klima, miljø og dyrevelferd.

Hvis forbrukerne vil ha mest mulig «naturlig» mat, blir det vanskelig å argumentere for at de skal velge den stadig mer industrielt produserte maten, istedenfor produkter som er fremstilt syntetisk. Hvis syntetisk produsert mat i tillegg blir billigere, forsvinner også argumentet om at vi trenger industrielt jordbruk for å skaffe billig mat.

Marked for høy kvalitet

– Dette tilsier at det vil være uklokt å satse på å industrialisere jordbruket i enda høyere grad, for å kunne konkurrere internasjonalt på pris. Naturlig produserte matvarer av høy kvalitet vil det trolig alltid være et marked for, og det er dette norsk jordbrukspolitikk bør innrettes mot i fremtiden, mener Burton.

Produksjon av syntetisk dyreprotein er en teknologi som vil utvikle seg og etter hvert påvirke norsk jordbruk. Med en høyt utdannet befolkning, og rik tilgang på naturressurser, har Norge gode muligheter til å utvikle sin egen industri basert på syntetisk produksjon.

Syntetisk egg, fisk og melk

I dag er det over 30 bedrifter på verdensbasis som har startet med å fremstille alle mulige slags syntetiske produkter – alt fra lær og pels til egg, kjøtt, fisk og melk. Et hvert protein som kan produseres av et dyr kan nå også fremstilles syntetisk ved hjelp av bioteknologi, enten gjennom gjæring, eller gjennom å gro fram celler.

I juli 2019 lanserte selskapet Perfect Day tre varianter av iskrem fremstilt av syntetisk melkeprotein. Kun 1000 enheter ble produsert for salg, og prisen var bare litt høyere enn på annen luksusiskrem. Alt ble utsolgt på under et døgn, og journalistene som fikk smake på iskremen kom utelukkende med positive tilbakemeldinger. En av dem mente til og med at den syntetiske iskremen smakte så likt vanlig iskrem at den ikke ville ha noen appell hos veganer.

Å produsere kjøtt og fisk syntetisk har vist seg å være noe mer komplisert enn iskrem, men de fleste selskapene ser for seg å ha både syntetisk kjøtt og fisk på markedet innen en tiårsperiode.

Bedre for klimaet

– Den kanskje største fordelen med syntetisk produksjon av dyreprotein er at det trolig vil gi lavere utslipp av klimagasser og forbruke færre ressurser enn ordinært jordbruk. Det kan være en god løsning i en verden der man må ta hensyn til klimaendringer, overforbruk av ressurser og en økende befolkning, sier Burton.

Syntetisk protein kan også appellere til visse forbrukergrupper. Dyrevelferd vil for eksempel ikke bli et tema, siden dyr er lite involvert i produksjonsprosessen. Risikoen for å spre sykdom blir også redusert, siden produksjonen vil foregå i sterile og beskyttede miljø.

Økt konkurranse og nye muligheter

Utviklingen av en bioøkonomi basert på syntetisk protein vil kunne få store konsekvenser for Norge i løpet av de kommende to-tre tiårene. Det vil bli økt konkurranse for dagens tradisjonelle matprodusenter, men også oppstå nye muligheter.

For å vokse krever syntetisk protein et serum (for kjøtt og fisk) eller et grunnlag for det som skal bli gjæringskulturen (for melk, eggehvite osv.), og disse vil sannsynligvis bli produsert av planteprodukter. Uten et kommersielt produkt på markedet er det vanskelig å vite hva serumet vil bestå av, trolig en slags suppe av protein. For gjær er det sannsynlig at sukker vil være det viktigste råstoffet.

I sørlige deler av Norge kan det åpne for produksjon av sukkerroer. En annen mulighet er å produsere sukker av restprodukter fra skogsindustrien.