Bønder har hjelpere med mental helse i bakhodet

Fagrådgivere fra Tine og Nortura har bondens mentale helse i bakhodet når de er ute på gårdsbesøk. Terskelen er høy for å sende en bekymringsmelding til Mattilsynet.

– Rådgiverne ser at bondens mentale helse ofte henger sammen med hvor godt gården drives, sier forsker Brit Logstein i Ruralis. Logstein disputerte nylig ved NTNU på temaet bønder og psykisk helse. I tillegg har hun bidratt i prosjektet «Mental helse blant unge bønder».

Seks fagrådgivere i Tine og Nortura er intervjuet i dette prosjektet. Rådgiverne fokuserer primært på faglige problemstillinger tilknyttet gårdsdriften, og de er samtidig oppmerksomme på sammenhengen mellom gårdens og driftens forfatning – inkludert dyrehold – og bondens mentale tilstand.

– God oppfølging av driften er derfor viktig for bøndenes mentale helse. Årsaken er at driftsutfordringer kan bidra til at den mentale helsa svekkes sier Logstein.

Mistanke om mentale problemer

I de fleste tilfeller har rådgiverne god kjennskap til «sine» gårdbrukere. Hvis rådgiverne oppdager en rekke nye driftsutfordringer under et gårdsbesøk, er de raske til å vurdere om dette kan skyldes at gårdbrukeren har det vanskelig på en eller annen måte, mistrives eller sliter mentalt.  Alle rådgiverne som ble intervjuet er opptatt av å løse utfordringene gjennom å snakke med gårdbrukeren og gi råd, for å unngå at problemene vokser seg større, blir mer belastende og til slutt oppleves som uhåndterbare.

Samtidig er rådgiverne klare på at de ikke kan være psykologer. De bruker sunn fornuft og forsøker å være kreative når det gjelder å finne ut hva som kan hjelpe, men samtidig uttrykker de et behov for mer kompetanse på mental helse og tid per besøk. Som en del av prosjektet holdt Mental Helse Ungdom og en psykologspesialist kurs for fagrådgivere i Nortura og Tine, nettopp for å hjelpe dem til best mulig å håndtere situasjoner hvor de mistenker at bonden sliter og blir bedre rustet til å takle slike situasjoner.

Mattilsynet siste utvei

Fagrådgivere som gir råd til husdyrbønder, trakk fram at Mattilsynet, med sitt handlingsrom og sine tvangsmidler, i mange tilfeller er et hardt virkemiddel og kanskje gjør vondt verre i situasjoner som kunne vært løst internt i Nortura eller Tine. Mattilsynet blir derfor sett på som siste utvei, men som alltid skal kobles på i grove og åpenbare dyrevelferdssaker.

På spørsmål om terskelen for å sende en bekymringsmelding til Mattilsynet sa en av rådgiverne fra Nortura følgende:

«Den er kjempehøy. Årsaken til det er at når vi oppdager noe vedrørende dyrenes helse, så tar vi kontakt med bonden og løser problemet. Da drar vi på flere besøk og får løftet både mann/dame, gris, og familien opp i stedet for å sende Mattilsynet og hakke løs.»

Trenger god dialog

Selv om Mattilsynet er siste utvei, mente noen rådgivere at det er viktig å ha god dialog med tilsynet. Det er en stor fordel å kjenne enkeltpersoner som jobber i Mattilsynet, fordi det kan bidra til å senke terskelen for å ta kontakt og gi bedre løsninger i enkeltsaker hvor det er nyanser og gråsoner.

Som en av rådgiverne fra Tine sa: «Du kan diskutere om det er grunn til bekymring, uten at det formelt blir registrert som en bekymringsmelding i Mattilsynet.»

En rådgiver fra Nortura påpekte at pålegg fra Mattilsynet er noe av det vanskeligste en gårdbruker kan oppleve:

«Jeg hadde en sak i fjor der en produsent fikk påvist salmonella i besetningen sin, og det er veldig belastende for familien å stå midt oppi det. Så er det en del økonomisaker som er vanskelige, men jeg tror det som er tøffest er å få pålegg fra Mattilsynet. Det er ofte det går på at det er en historikk og ikke nødvendigvis grove tilfeller.»

Oppfølging er nødvendig

Når gårdbrukeren har faglige utfordringer knyttet til drifta, og mentale utfordringer i tillegg, er oppfølging viktig. En av de intervjuede rådgiverne svarte følgende på spørsmål om hva som fungerte best for å bedre den mentale helsa hos en bonde som hadde det tungt. «Oppfølging, oppfølging, oppfølging! Ringe, komme på besøk, prøve å forutse når det er best å komme.»

Flere av rådgiverne som er intervjuet trekker fram bondens sosiale nettverk, i form av venner, kolleger, familie og naboer, som viktige støttespillere i situasjoner hvor bonden selv har det tungt. Dette er ofte personer som kjenner situasjonen godt og forstår bondens hverdag. Det kan være lettere å motta hjelp fra noen som snakker samme språk, og løsningene kan virke mer realistiske.

Fakta

• Studien en del av samarbeidsprosjektet «Mental helse blant unge bønder». Prosjektet ledes av Mental Helse Ungdom med Ruralis, Norsk landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag som samarbeidspartnere.
• Hovedmålet var å hjelpe med å kartlegge psykisk helse, utvikle og gjennomføre et mentorprogram, utvikle og tilby kurs i psykisk helse og utvikle en nettside med informasjon om psykisk helse tilpasset unge bønder.
• Ambisjonen var å utvikle kostnadseffektive løsninger for samfunnet gjennom å forebygge psykiske plager bant yngre norske bønder og sørge for bedre vilkår for bonden, noe som igjen bidrar til en bærekraftig landbrukssektor.
• 186 tilfeldig utvalgte bønder under 31 år besvarte undersøkelsen som var utgangspunktet for studien. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med rådgivere i Tine og Nortura og unge bønder som har vært involvert i Norsk Landbruksrådgivning sin mentorordning.