Ruralis styrker laget på tre plasser

Tre nye forskere, fra like mange land og med kompetanse fra ulike felt. Svenske Madeleine Gustavsson, briten Richard Helliwell og norske Mads Dahl Gjefsen styrker Ruralis i løpet av året.

Ruralis har mange forskningsideer, og i tillegg kommer det stadig eksterne invitasjoner til å bidra i søknader til både Forskningsrådet og EU. Når tre forskere enten ble pensjonister eller byttet beite, trengte instituttet flere hoder. Hele 104 personer søkte på stillingene som ble lyst ut. 40 av dem var så kompetente at de kunne blitt ansatt, ifølge Ruralis-direktør Svein Frisvoll.

I spagat mellom kvalitet og nytte

– Vi ble overveldet, både over antall søkere og kvaliteten på søkerne. For oss handlet det om å finne kandidater som både utfyller oss som allerede er her og som kan tilføre noe nytt. Instituttene står i en spennende spagat mellom vitenskapelig kvalitet og nytte. Vi valgte de kandidatene som overbeviste oss om at de forstod behovet for å prestere på begge deler, men også trigges av å stå i dette skjæringsfeltet, forteller Frisvoll.

Trioen som er ansatt vil bidra på flere felt, og alle har vist at de holder høy vitenskapelig kvalitet. Gustavsson jobber ved University of Exeter i Storbritannia og har for tiden et forskningsprosjekt på kvinner i kystsamfunn. I tillegg til å styrke instituttet innen forskning på kystnæringer og -samfunn, dekker hun inn kompetanse hvor Ruralis er blitt svekket det siste året: forskning med perspektiv på kjønn og på lokalsamfunn.

Tar bondens perspektiv

Helliwell kommer fra University of Nottingham, hvor han blant annet har forsket på hvordan innføring av nye landbrukspolitiske tiltak fortoner seg sett fra bonden som skal tilpasse gårdsdriften. Han har også kompetanse innen å kombinere system og individ, noe som er viktig på Ruralis sine forskningsfelt.

Den eneste nordmannen blant de nye er Dahl Gjefsen. Til gjengjeld har han bodd det meste av tiden i USA siden 2011, selv om han har jobbet ved OsloMet de siste to årene. Han vil styrke Ruralis på teknologi og de samfunnsmessige konsekvensene av endringer i teknologien. Både næringslivet og de offentlige tjenestene i distriktene står foran store omstillinger, og med sin bakgrunn bidrar han med kunnskap om omstilling i offentlig sektor sett i små samfunns perspektiv.

80 prosent engelsk

– Vi har ikke bevisst satset internasjonalt med nyansettelsene. Det som er viktigere er at alle de tre med sin yrkeserfaring fra engelsktalende land behersker språket på morsmålsnivå. Jeg vil anslå at vel 80 prosent av prosjektinntektene våre tjenes inn i en konkurranse som skjer med engelsk som målføre, og denne konkurransen blir bare skarpere for hvert år som går, sier Frisvoll.

Forskerne selv ser fram til å komme i gang med nytt arbeid. Først ute er Dahl Gjefsen.

Tett på brukerne

– Jeg trives best når jeg kan drive med forskning som er nyttig for andre, og det opplever jeg at også er en viktig motivasjon for mange av forskerne i Ruralis. Instituttet har en stolt tradisjon for å jobbe tett opp mot praksismiljøer og brukere, og det er mange også utenfor forskningsverdenen som følger med på arbeidet som gjøres der, sier Dahl Gjefsen.

Før han kom til Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, arbeidet han med teknologioverføring og entreprenørskap for forskere og studenter ved tre av avdelingene i University of Wisconsin-systemet. Han har også vært prosjektleder i Teknologirådet og medlem av Holtz Center for Science & Technology Studies ved University of Wisconsin-Madison.

– Jeg er samfunnsviter og har tidligere jobbet med miljø- og teknologipolitikk, ansvarlighet i forskning, og ekspertise og offentlighet. Alt dette vil jeg fortsette med, men i tillegg ønsker jeg å knytte arbeidet inn mot organisasjonsforskning og innovasjon i offentlig sektor, og forankre fremtidige prosjekter til konkrete steder og lokalsamfunn, forteller Dahl Gjefsen.

Fokuserer på forskning

Noe som appellerer mye til Richard Helliwell er utsiktene til en stilling som kun fokuserer på å forske. Å forlate Storbritannia var heller ingen barriere, for feltene han jobber med vil i høyeste grad være relevante å fortsette med.

– Hovedmålet er å forske videre på antimikrobiell resistens (AMR) i sammenheng med landbruk og miljø, bygget på et arbeid jeg nylig fullførte om AMR og bruk av antibiotika i oppdrett. Det er betydelig norsk og europeisk interesse for AMR og hva den medfører for vår evne til å behandle smittsom sykdom hos mennesker og dyr, så dette er et fremtredende tema akkurat nå, sier Helliwell.

Fisker etter ny inspirasjon

Mot slutten av året vil den siste av disse tre nyansettelsene være på plass. Madeleine Gustavsson har fulgt forskningen ved Ruralis i lengre tid og ser fram til å bli en del av temaet i november.

– Ruralis er et av de ledende instituttene innen bygdeforskning, også globalt. Forskningen min har først og fremst handlet om fiske og marine spørsmål, men jeg er blitt inspirert av arbeider innen jordbruk og landsbygd. Jeg håper å lære av, samarbeide med og inspireres av andre forskere i organisasjonen innenfor disse områdene, forteller Gustavsson.

Den lange kystlinjen og de aktive, marine næringene en av faktorene som lokker svensken til Norge. Det gir gode muligheter til å gjøre marin-, fiskeri- og kystfokusert samfunnsvitenskapelig forskning.

– Jeg kommer til å utvide den nåværende forskningen min, og i tillegg forske på fiske og andre marine næringer i det nye globale fokuset på havene og den «blå økonomien». Jeg er også interessert i å forstå hvordan sjømat ferdes fra hav til tallerken, og hvordan kultur og sosiale aspekter former ulike menneskers (sjø)matvaner på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, sier Gustavsson.