Klimakrangel om rødt kjøtt

Både bøndene og miljøbevegelsen ser rødt når de krangler om klima og forbruk av kjøtt. Det hemmer dialogen om hvordan landbruket skal møte klimakravene. [Denne saken er skrevet av forskningsassistent Anders Mahlum Melås, og stod på trykk i Nationen den 11.08.2020 og på nationen.no den 09.08.2020.]

Diskusjonen rundt rødt kjøtt og klima har over tid tilspisset seg, og partene sitter godt plassert i hver sin skyttergrav. Den nasjonale spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk» viser at stadig flere bønder er uenige i at redusert kjøttforbruk er et godt klimatiltak. Faren med en polarisert og ensporet debatt er at alle blir stående igjen som tapere. Når debatten om hvordan vi skal møte, og forhåpentligvis unngå, klimakrisen reduseres til et spørsmål om vi skal spise rødt kjøtt eller ikke, kommer vi ingen vei.

«Trender i norsk landbruk» blir gjennomført av Ruralis annethvert år, og i årets undersøkelse kommer det frem at bøndenes syn på rødt kjøtt og klima har endret seg vesentlig. Bøndene forskanser seg på den ene siden med lovnad om å kutte sine utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter uten å redusere norsk jordbruksareal eller produksjonsmengde, mens deler av klimabevegelsen ser på det konvensjonelle landbruket som en klimaversting og sverger til reduksjon av antall kyr.

En del bønder oppfatter fokuset rundt klimautslippene fra landbruket som et angrep på selve næringen, og et av temaene vi tar opp i undersøkelsen «Trender i norsk landbruk» er om bøndene mener at redusert kjøttforbruk er et godt klimatiltak. På kun to år har andelen som er helt uenig i dette økt fra 42 prosent til rundt 60 prosent. I 2018 var 63 prosent av bøndene delvis eller helt uenig i påstanden, mens det i 2020 har økt til 78 prosent.

Spørreundersøkelsen viser ellers at bønders holdninger til landbruk og klima er relativt stabile. Når det gjelder landbrukets klimaforpliktelser sammenlignet med andre sektorer, viser trenden over tid at bøndene ikke har endret mening i særlig stor grad. I underkant av 60 prosent av bøndene er delvis eller helt enig i at det er viktigere å få ned utslippene av klimagasser i andre sektorer enn i landbruket. Dette tallet har holdt seg forholdsvis likt, med en liten nedgang i 2018.

Holdningsendringen rundt rødt kjøtt og klima stikker seg med andre ord ut.

Hva har skjedd mellom 2018 og 2020? I perioden mellom spørreundersøkelsene har debatten om redusert kjøttforbruk fått påfyll fra flere hold. Det er vanskelig å spekulere i grunner til at bønder generelt har blitt mer skeptiske til kjøttkutt som et klimatiltak, men det vi ser er at diskusjonen har kretset rundt noen sentrale dokumenter. EAT-Lancet-rapporten fra 2019 foreskriver et lavere kjøttforbruk både for å redusere utslippene og for å bedre folkehelsen. Rapporten Klimakur 2030, som ble utgitt vinteren 2020, beskriver hvordan Norge kan kutte sine utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Det vil si i næringer som ikke inngår i EUs utslippskvotehandel, som landbruk, transport og avfall. Også i Klimakur foreslås kjøttkutt som et tiltak med stor virkning. Etterdønningene av Klimakuren preges i stor grad av en debatt om beregningsmetoder for hva slags effekt metan har på klimaet.

Begge disse rapportene har skapt diskusjon om hvilke konsekvenser forslagene om å redusere kjøttforbruket vil få for norsk landbruk. Sommeren 2019 inngikk regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag en intensjonsavtale om å kutte utslippene i landbruket, og i sin klimaplan har Bondelaget skissert løsninger for hvordan dette kan gjøres uten å redusere produksjonen. Ulike miljøer, enkeltpersoner og organisasjoner har bombardert aviser og sosiale medier med meninger om beregningsmetoder i ulike studier, konsekvenser av forskjellige klimatiltak, og sine egne argumenter for hva som kan bidra til å løse klimautfordringene. Det debattantene forsøker å vinne definisjonsmakten over, er om det er dumt eller lurt å redusere kjøttforbruket.

Hvordan kan vi forstå utviklingen i bønders holdninger, og debatten for øvrig? Ruralis-forsker Jostein Brobakk beskriver i Nationen 10. juni hvordan landbruket har mistet sin plass i førersetet i klimadebatten. Debatten har dreid fra å handle om effektivisering og teknologiske nyvinninger som tilstrekkelige løsninger, til å handle om indirekte styring av befolkningens diett gjennom nasjonale kostholdsråd, noe som kan medføre endring av strukturen i jordbruket. Dette ser ut til å ha tatt landbruksaktørene på senga.

EAT-rapporten og Klimakur 2030 oppleves som et angrep på landbruket, og dermed et angrep på bonden, selv om det er forbrukerne som i bunn og grunn avgjør hva bonden produserer. Bønder kan ikke få skylden for at vi spiser mye kjøtt. Vi kan heller ikke forvente at de reduserer metanutslippet på gårdsbruket sitt, gjennom å kutte ned på antall kyr, før konsumentene etterspør andre varer. Bøndene er like fullt tydelig bekymret for hvilke endringer som kan komme gjennom vegetartrenden som det snakkes mer og mer om, selv om praten ennå ikke er omsatt i handling i veldig stor grad. Dette gir seg tilsynelatende utslag i at en såpass stor andel bønder i løpet av to år endrer mening angående redusert forbruk av kjøtt som klimatiltak.

Mens direktorater, utredningsbyrå, forskningsinstitutt og skribenter krangler over klimamodeller, skal bønder og forbrukere forholde seg til en debatt hvor det kan virke som om man sklir lengre og lengre fra hverandre. Kampen om definisjonsmakten på hva som er bra og dårlig i sammenhengen landbruk og klima er trolig ikke over med det første. Så lenge dette er uavklart, og så lenge debatten står fast, taper alle.

Link til Nationen