Levende landbruk og mindre kjøtt, ja takk!

Kan vi slippe ut mindre klimagasser og spise mindre kjøtt uten at det går utover jordbruket og matproduksjonen? Ja, mener Ruralis-forsker Klaus Mittenzwei.

– Forutsetningen er at tilskuddene til jordbruket i større grad premierer bruken av areal enn antall husdyr. Det vil føre til færre dyr, og at bonden bruker mer areal av gras per melkeku, ammeku og sau, sier Mittenzwei.

Klimakur mot kjøtt

Klimakur 2030 inneholder en rekke tiltak for å redusere utslippet av klimagasser fra blant annet transport og jordbruk, og det såkalte «kostholdstiltaket» har fått stor oppmerksomhet. Målet var å redusere produksjonen og forbruket av rødt kjøtt (storfe, sau og gris) med en tredel, og at vi i stedet skulle spise mer korn, frukt og grønt og fisk.

To viktige forutsetninger ved utformingen av «kostholdstiltaket» var at intensiteten i jordbruket og tilskuddene skulle forbli uendret. Derfor var mindre arealbruk en direkte konsekvens av lavere produksjon. Resultatet ville blitt over én million dekar overflødig jordbruksareal, noe som er i strid med et politisk mål om å opprettholde grunnlaget for å produsere mat og sikre et jordbruk over hele landet.

Mer gras per dyr

I en ny studie Ruralis har gjort sammen med Framtiden i våre hender er betydningen av disse to forutsetningene vurdert. Målet har vært det samme som før: Lavere utslipp av klimagasser og redusert kjøttforbruk. Studien viser at en endring av utformingen av tilskuddene til jordbruket mot premiering av arealbruk vil føre til at bonden produserer færre husdyr og bruker mer grasareal per dyr. I takt med at produksjonen av grovfôr øker, reduseres behovet for kraftfôr. Det betyr mindre norsk fôrkorn og mindre importert soya.

– I utgangspunktet fører et ekstensivt husdyrhold til høyere utslipp av klimagasser enn et husdyrhold med et høyt forbruk av kraftfôr. Siden antall drøvtyggere reduseres på grunn av at forbruket av kjøtt går ned, blir utslippet av klimagasser likevel lavere samlet sett. Denne effekten er større enn økningen i utslipp per dyr, forklarer Mittenzwei.

Unngår kjøttavgift

Studien tyder på at det kan være mulig å forene et mål om lavere utslipp av klimagasser med et mål om redusert kjøttforbruk, uten at det går utover jordbruksareal i drift. Det betinger imidlertid at bruken av virkemidler legges betydelig om, og tilskudd må dreies fra antall dyr til størrelse på areal. Det kan være nødvendig med en avgift på kraftfôr, men ikke å innføre en «kjøttavgift» eller en karbonavgift på matvarer.

En viktig forutsetning har vært at reduksjonen i kjøttforbruket skjer uten at myndighetene setter inn særlige tiltak. Per i dag er forbruket av rødt kjøtt svakt fallende, men ikke i nærheten av den forutsetningen som ligger i modellen.

Trenger flere analyser

– Analysen er gjennomført med en simuleringsmodell for norsk jordbruk. Den inneholder de viktigste sammenhengene for hvordan jordbruket tilpasser seg endrede økonomiske virkemidler og markedstrender, men den fanger ikke opp den komplekse virkeligheten jordbruket befinner seg i. Resultatene fra studien bør derfor suppleres med andre analyseverktøy, sier Mittenzwei.

Les om studien hos Framtiden i våre hender