Konstruerer kløft mellom by og bygd

Kløfta mellom elitene i samfunnet og «vanlige» folk er blitt stadig større i den vestlige verden de siste tiårene, og konflikten går gjerne langs skillet mellom by og land. En ny bok viser hvordan disse motsetningene blir brukt og fremstilt i politikk og media.

I Norge har vi sett flere distriktsopprør, der folk fra lokalsamfunn protesterer mot by-elitene sin politikk. Internasjonalt har lignende konflikter åpenbart seg i Brexit, valget av Donald Trump i USA og de gule vestene i Frankrike.

Er det sånn at eliten hører til i byen, mens vanlige folk bor på bygda? Så enkelt er det ikke alltid, ifølge boka Politics and Policies of Rural Authenticity som Ruralis-forsker Erik Magnus Fuglestad har redigert sammen med to andre forskere. Den viser hvordan bruken av motsetninger og ideer mellom by og land (urbane og det rurale) blir brukt av aktører fra både byen og bygda.

Skaper urealistiske bilder

– Dette kan skape urealistiske bilder av hvem som er elite og hvem som er «folk flest», og dermed også kan skape både interessemotsetninger og -fellesskap, sier Fuglestad.

Boka får fram hvordan ideen om bygda og det rurale stadig blir formet av – og forhandlet om ­– av aktører både fra land og by, og hvordan dette blir brukt til å få politisk oppslutning eller økonomisk makt.

Senterpartiets vekst

Videre tar boka for seg hvordan bygda i nyere tid har vært sentrum både for politisk oppmerksomhet og for visse trender innen global markedsføring og konsum. Dette viser seg blant annet gjennom økt turisme, mer fokus på film og annen omtale med tema fra bygdene og ikke minst større oppmerksomhet rundt bygdene – som Senterpartiets vekst i Norge.

– De siste 30 årene har trekk i den globale kapitalismen truffet bygder over hele den vestlige verden med stor kraft. Det fører til endring, og i dag ser vi utslag av dette både politisk og kulturelt, sier Fuglestad.

Internasjonale avtaler som EØS og Verdens handelsorganisasjon (WTO) spiller inn i politikk lokalt, og som endrer markedsvilkårene for jordbruk, industri eller fiske, er eksempler på dette.

Følger utviklingen i ni land

Den ferska boka inneholder tretten kapitler som tar for seg utviklingen i ni land i Europa (inkludert Norge) og Amerika. Det er skrevet av ledende forskere innen internasjonal bygdeforsking. Kapitlene er forskjellige og favner bredt. Fellesnevneren er at de peker på hvordan både realiteter og ideer om bygda og det rurale blir brukt politisk og kommersielt, og hvordan de påvirker folks handlemåter.

Boka samler både empiri og teoretiske analyser om samspillet mellom kultur og politikk rundt distrikts- og bygdeutvikling. Noe av det viktigste boka viser er at det ser ut til å være en generell følelse blant bygdefolk at de føler seg oversett.

– Mange av kapitlene peker på at dette i stor grad er en konsekvens av den nyliberale politikken som er ført de siste 30 årene. Den har gjort at storsamfunnet trekker seg bort fra bygda, og at bygdefolkene ofte må ty til turisme og på flere måter må promotere seg selv. Dette gir næring til forskjellige aktører som ønsker å bruke motsetningene mellom bygd og by på godt og vondt, sier Fuglestad.