Kunne vi unngått vindkraftkonflikter med bedre konsekvensanalyser?

Hvordan vi omtaler og vurderer miljø er en maktfaktor ved store naturinngrep. Kanskje kunne utbyggingen av Storheia vindpark på Fosen vært unngått med en annen tilnærming til konsekvensanalysene.

Forvaltning og politikk rundt norsk natur skal være kunnskapsbasert. En viktig faktor er den rollen konsekvensanalyser har, og hvordan de brukes og gjennomføres. Ruralis-forsker og geograf Katrina Rønningen har, sammen med den svenske statsviteren professor Camilla Sandström, bidratt i ei fersk bok om antropologiske tilnærminger til miljøkommunikasjon med tittel «Anthropological perspectives on Environmental Communication».

De to forskerne er vant med å bruke kvalitative metoder, og derfor var det en tankevekker at de mer tidkrevende antropologiske metodene gir en helt grunnleggende følsomhet for – og innsikt i – lokale sammenhenger, kulturelle og historiske faktorer. Kartlegging av areal, land og vann krever også kartlegging av bruken av områdene og ikke minst den betydning og mening disse har for ulike grupper.

Vindkraft i retten

– Kanskje kunne en slik inngang til miljøutredningene og de mange andre rapportene som ble laget i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Fosen gitt oss en annen situasjon enn den vi fikk? Nå ser vi et resultat med lange runder i retten, krav om riving av 151 vindturbiner og nye prosesser som utsetter endelig avklaring, sier Rønningen.

Hun legger til at et annet resultat på Storheia uansett ville vært prisgitt at beslutningstakerne baserer seg på kunnskap. De fleste slike store utbygginger er økonomisk og politisk motiverte. Det er sjelden god økonomi i fastlåste konflikter, og det bidrar til mistillit til politiske og forvaltningsmessige prosesser.

Blant annet derfor må kommunikasjonen og avgjørelsene bygge på en solid kunnskap om det samfunnet og området som berøres av store utbygginger.

Hva er miljøkommunikasjon?

Miljøkommunikasjon er et eget fagfelt som undersøker hvordan mennesker snakker og formidler om miljøspørsmål for å skape mening innenfor, og på tvers av, ulike sammenhenger. Her ser forskerne på alle former for kommunikasjon, og konsekvensene av denne kommunikasjonen.

Boka er basert på en rekke spennende eksempler fra mange land, fra gruvesamfunn i Skandinavia til amerikanske urfolkssamfunn. Sandström og Rønningen kommenterer disse bidragene.

Tar sjelden opp lokal kunnskap

– Det som slår oss er hvordan konsekvensanalysene, og de andre miljørapportene som danner grunnlaget for beslutninger om store utbygginger og naturinngrep, sjelden tar opp i seg lokal kunnskap og generasjonsperspektiv. De har ofte også et svært snevert tidsperspektiv for dokumentasjon av bruken av landskapet. Dette rammer da typiske aktiviteter som er basert på sesongmessige og klimamessige variasjoner, for eksempel reindrift, sier Rønningen.

En annen faktor er anbudsprinsippet for tildeling av oppdrag for å gjennomføre konsekvensanalyser. Her ser forskerne at lav pris ofte trumfer kvalitet, men prisen kan likevel bli høy – både økonomisk, samfunnsmessig og for enkeltgrupper.

Panelsamtale

Katrina Rønningen deltar i kveld i panelsamtalen «Grønt skifte – til hvilken pris?» i Trondheim. På Bøker og bylab kl 18.00. Arr: Spire

https://www.facebook.com/events/4971918842927607?active_tab=about